Smittevernregler setter sykehusklovnene på prøve

Publisert:8. april 2021Oppdatert:9. april 2021, 14:13
Sykehusklovnene i nære og viktige møter med barna, før pandemien. Foto: Morten Eik.

Sykehusklovnene er blitt en viktig del av barns behandling. De bidrar til en morsommere, tryggere og mer givende sykehushverdag. Så hva skjer når en pandemi stopper dem?

Pandemien har ført til strenge besøksforbud på sykehusene rundt om i landet. Med det har en viktig del av barns hverdag på sykehus blitt satt på prøve det siste året. Sykehusklovnene har endret jobbhverdagen sin. 

Anette Glad er sykepleier på barneavdelingen på Sunnaas sykehus. Hun forteller varmt om den viktige jobben klovnene gjør for barna på den lille avdelingen på spesialistsykehuset.

Sunnaas har fokus på rehabilitering og mange av pasientene har tøffe historier og spesielle behov. Dermed er det ekstra viktig å holde fast ved øyeblikk som gir latterkuler og en påminnelse om at man tross alt, bare er et lite barn. Den virkelighetsflukten gir sykehusklovnene.


Sykepleier Anette Glad jobber på barneavdelingen på Sunnaas Sykehus. Foto: Privat.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Klovnene har all verdens tid. Vi har en travel hverdag med masse som skjer hele tiden. Men med klovnene er det aldri noe stress. Det tror jeg alle setter veldig pris på; vi, barna og foreldrene. Det blir en hverdagsluksus at det kommer noe positivt utenfra, forteller Glad. 

 

Digitalisering av sykehusklovnene 

En av dem som står bak denne hverdagsluksusen er sykehusklovn og kunstnerisk leder, Vibeke Lie. Det siste året har hun måttet omstille seg og tenke annerledes. 

– Selv om det digitale ikke kan erstatte det fysiske møtet mellom klovn og barn, er det likevel viktig at det holdes meningsfylt og nyttig. Spesielt i den første perioden var barna på sykehuset hardt rammet, fordi de også mistet mange andre grupper som er der for dem. Det var det som ble den største motivasjonen for å få til et godt alternativt program, forteller Lie. 

 


Klovn (Å Ærna) og kunstnerisk leder i Sykehusklovnene, Vibeke Lie. Foto: Privat.

Det er krevende å gå fra fysisk klovning til digitalklovning. 50 sykehusklovner har vært gjennom opplæring på hvordan man kan være nær gjennom en skjerm. Da handler det om å prøve og feile. 

– Det er jo det en klovn er god til, ler Lie. Som videre forteller om noen av de positive erfaringene de har fått av digitaliseringen.

Ikke bare kan klovnene gjennom skjermen, på magisk vis forsvinne. Men viktigst har de erfart at de i løpet av denne krisen har funnet en måte å nå ut til mange flere. 

– Norge er langt og litt utilgjengelig. Vi har barn som er alvorlig syke som bor ute i disktriene. De har vanligvis ikke hatt tilgang på sykehusklovnene, men nå kan vi nå barn vi ikke kunne nådd før. Så digitalklovning kommer fortsatt til å være et viktig verktøy for oss.

Som for de aller fleste, veier det likevel tungt at vi ikke kan møtes som normalt. Det lengter også Lie til. 

– Jeg savner å åpne en dør og lese rommet. Være intuitiv og se hva som trengs. Den fysiske tilstedeværelsen er uerstattelig. Man kan godt ha begge deler. Men å gå bort fra det, da har vi mistet mye, forteller en ettertenksom Lie. 

 


– Klovnens egenskap er at du tør å vise dine svakheter og styrker. Foto: Marius Wærhaug Madsen.

Klovnenese erstattet med munnbind 

På barneavdelingen på Sunnaas Sykehus er nettopp de fysiske møtene avgjørende. Barna der er spesielt hardt rammet og kan derfor ikke kan kommunisere via skjerm. Etter en lang pause fra sykehusklovnene, fikk de forrige uke endelig komme tilbake. Denne gangen med munnbind, renvasket tøy og ingen rekvisitter. 

– Vi fant ut at klovnene er såpass viktige for barna. Det er fortsatt veldig strenge tiltak, så det er en grundig vurdering fra blant annet smittevernlegen, sier Glad som er svært takknemlig for sykehusklovnene. 

Selv om klovnene får være tilbake på mange av sykehusene. Er det strenge smittevernregler som må overholdes, og noen av dem skaper utfordringer for klovnene. 

– Vi får ikke den samme nærheten til barna siden vi må forholde oss til 2 meteren. Vi mister også en del av det særegne ved oss. At klovnen kommer inn som et krasj, en fargeklatt; en som ikke kan assosieres med noe annet på sykehuset. Vi er noe helt annet. Men plutselig ligner vi litt på det som hører til på et sykehus. Nå som vi må bruke munnbind og visir, forteller Lie.

Dette gjør at en stor del av å være en klovn blir borte. Noe av det viktigste i møte med barna er kroppsspråk, ansiktsuttrykk og øyekontakt. Når en maske skjuler mye av det, blir sykehusklovnenes måte å kommunisere med barna utfordret. Likevel klarer de å gjøre en formidabel jobb. 

Magisk stemning i tøffe møter 

Sykepleier Anette Glad forteller om de imponerende måtene klovnene klarer å kommunisere med barna på, tross for mange kompliserte utfordringer. 

– De tar hensyn til alt og gjør det på helt fantastiske måter. Jeg bøyer meg i støvet, de er  flinke og proffe, sier Glad entusiastisk. 

– De klarer alltid å lage en helt magisk stemning, fortsetter hun. 

Kanskje den spesielle stemningen skapes fordi en sykehusklovn har lov til å tråkke over grenser med kjærlighet, mot og naivitet.  

– Klovnens egenskap er at du tør å vise dine svakheter og styrker. Det er ikke så langt fra min klovn; Å Ærna til  Vibeke. Det er bare at volumknappen går opp og ned. I sterke møter blir det mye Vibeke, men med klovnenesa på, forteller hun. 

– Det er en veldig meningsfull jobb. Det er det som er driven hos de fleste sykehusklovnene; å føle at man gjør noe viktig. Jeg tror man finner en mening i å være til nytte for andre, avslutter Lie. 

 


Foto: Bjørg Hexeberg.