Regjeringen vil lagre IP-adresser i opptil 12 måneder: Datatilsynet bekymret for personvern

Publisert:15. april 2021Oppdatert:15. april 2021, 16:33
POSITIV: Rune Fimreite, fagleder for politiets Nettpatrulje Vest er positiv til regjeringens nye lovforslag.

Regjeringen har fremmet lovforslag om å kunne lagre alle IP-adresser i opp til 12 måneder. Vedtaket kan være avgjørende for identifisering i kriminalsaker, mener politiet.

Rune Fimreite i Politiets nettpatrulje Vest er positiv til lovforslaget.

- I dag opplever vi at slike data kan være tapt når politiet får kunnskap om forholdet eller får identifisert IP-adressene.

Vanskelig å kontrollere

Juridisk seniorrådgiver i Datatilsynet, Jan Henrik Mjøs Nielsen,  er bekymret for enkelte sider av forslaget.

IP-adresser kan uthentes der det kriminelle forholdet har en strafferamme på over 3 år, noe som kan utgjøre 150 000 saker i året.

Det er langt flere saker enn de har mulighet til å kontrollere.

- Vi skal jo være tilsyn for dette, men vi har ikke kapasitet til å føre reell kontroll av så mange saker, kun stikkprøver. Det vil bety at innhentingen vil foregå i det skjulte.

Han mener derfor at forlaget bør spisses mot overgrepssaker.

Stortingsrepresentant Peter Christian Frølich (H) frykter at alvorlige forhold faller bort dersom man hever strafferammen, og mener forslaget er spisset nok.

- Det er harpunfisking, kun basert på kobling mellom navn, IP-adresse og kriminelt forhold, basert på tips eller beslag.

Fimreite i politiet forklarer at det reelle tallet for antall etterforskningssaker vil være lavere.

- Dette er ikke noe som vil bli hentet ut i stort monn, men i alvorlige saker som er prioritert. Utfordringen kan i dag være at IP-adresser ikke lenger er tilgjengelig for identifisering når politiet får kunnskap om en sak.

Skjult overvåkning

Datatilsynet frykter at en lovendring som tillater lagring av IP-adresser og utgivelse av disse uten en uavhengig og tilstrekkelig forhåndskontroll, kan få samfunnsmessige konsekvenser.

Ordningen kan innebære en form for skjult overvåkning, fordi personene som får utlevert sine data ikke vil få vite om det. Dermed vil de ikke ha mulighet til å ivareta sine rettigheter.

 - Når man innhenter bevis på vanlig måte vil det være mulig å protestere og få prøvd dette for retten. Det vil man ikke her, fordi personen får ikke vite det.

Han forklarer at det er lavere vilkår for at politiet skal få tilgang på disse dataene enn det er for andre typer bevis. De må ha skjellig grunn, men det vil ikke være noen form for kontroll av dette.

Frølich mener forlaget er godt rammet inn, og understreker at retningslinjene for utlevering må være skriftlige og kunne etterprøves.

-  Det er ikke sånn at politiet kan gå inn å scrolle gjennom alt mulig som er foretatt på internett. Det må være basert på konkret mistanke og tips.

Kritisk for identifisering av kriminelle

Frølich forklarer at lovforslaget er nødvendig for politiets etterforskningsarbeid, men han forstår Datatilsynets bekymring.

- Politiet har hatt en forferdelig vanskelig situasjon lenge. Jeg kan forstå hvor frustrerende det er. Vi verdsetter motstanden som påpeker at det kan være noen uheldige sider, og de tas på alvor.

Fimreite i Politiets nettpatrulje Vest sier at dersom lovforslaget blir vedtatt, vil ikke dette bety at politiet vil få tilgang til slikt materiale uten at hjemlene for det er tilstede. Men det vil sørge for at slike data ikke allerede er tapt og ikke kan gjenskapes.