Nådde toppen av fjellet: – Det siste året har vært det beste noensinne

Publisert:9. april 2021Oppdatert:12. april 2021, 12:29
Øyvind Westre begynte å gå tur på fjellet tre ganger i uken etter pandemien brøt ut. Foto: Privat.

Friluftsliv i norsk natur ble en redning for mange under pandemien.

– Da jeg så bilder av meg selv, ble jeg sjokkert og tenkte «dette er ikke bra». Jeg bestemte meg for å begynne å gå i fjellet.

Det er august 2020 og Øyvind Westre ligger på sofaen. Månedene etter pandemien startet har han spist mer enn før og følt seg demotivert.

– Kroppen er en indikasjon på hvordan vi har det mentalt. Jeg satt mye inne og røykte og spiste. Mellom mars og august gikk jeg opp fra 105 til 116 kilo. Gåturene til postkassen var slitsomme, pusten tung og hunden begynte å bli aggressiv.

Det siste året har det vært vanskelig å drive med fysisk aktivitet. Nedstengte treningssentre, fritidsaktiviteter og fysisk isolasjon har gjort det utfordrende for mange å være fysisk aktive. Naturen har derimot ikke stengt ned, og økt salg av friluftslivutstyr vitner om at interessen for å gå i skogen og fjellet vokser. Westre er en av dem som har gjenoppdaget naturgleden, og gåturene har gjort tiden under pandemien enklere - både psykisk og fysisk.  

Konkurrerer bare med meg selv

­– Omgivelsene gjør noe med deg. Og det blir ikke bedre enn fjellet. Forrige uke laget jeg noen skiver og kakao, dro opp på Løvstakken i Bergen og spiste frokost i solskinn på toppen. Det er opplevelser du husker.

I starten var det tungt, men mestringsfølelsen har gjort noe med Westre.

– Det var lett å tenke at alle går forbi meg. Så innså jeg at jeg konkurrerer bare med meg selv. Det er tungt fordi jeg har valgt å ligge mye på sofaen, spise, røyke og drikke brus. Etter hvert ble det lettere og jeg opplevde en sterk mestringsfølelse.

Nå går Westre tur i fjellet tre ganger i uken og trener i tillegg på SATS to ganger ukentlig. Rutinen er nå så sterk at bergensværet ikke kan stanse ham.

– Det er lett å tenke at man burde dra på tur på solskinnsdager. Men det føles aller best når man kommer seg ut når det regner og blåser. Det er en bekreftelse på at du er tøffere og at du tåler mer. Jeg pleide å si at med fint vær får du utsikt med stygt vær får du innsikt.

Tilstedeværelse mener han er essensielt for å få nok ut av turene. De første månedene med turgåing var tunge og telefonen var en fast følgevenn. Nå legger han den alltid igjen hjemme og forsøker å sette pris på og legge merke til omgivelsene.

–  Når man har bodd sammen med en partner lenge så ser man ikke lenger de detaljene man så i starten. Sånn er det også med naturen. Det er en viktig å lære å se det vakre igjen. Når jeg går tur stopper jeg og konsentrerer meg om å høre på fuglene og går i en form for meditasjon.

Økte med 70 prosent

Bruken av norsk natur virker å ha økt det siste året. Nettsiden UT.no hadde i 2020 en markant trafikkøkning. På siden, som driftes av Den Norske Turistforening, kan man finne informasjon om DNT-hytter, turruter og hjelp til gjennomføring av turer rundt om i hele Norge.


Brukertrafikk på UT.no og UT-appen i 2020. Kilde: DNT.

– Trafikken på UT.no har hatt en gradvis vekst over mange år, men 2020 var et svært godt år med en økning i brukertrafikk på hele 70 prosent, sier Mari Stephansen, kommunikasjonsrådgiver i DNT til Bymag.

De opplever at interessen for friluftsliv har økt etter pandemien startet.

– Naturen har heldigvis vært døgnåpen, og har fungert som et pusterom og et sted å koble av og oppleve noe annet enn hjemmekontoret. Mange som ellers ville reist ut av landet har feriert i Norge og på den måten oppdaget hvor variert, tilgjengelig og vakker den norske naturen er.

Også under årets påske tok mange i bruk DNT sine hytter og aktiviteten på UT.no og UT-appen var høy.

– Rett under 400 000 brukere har vært på UT.no og 121 000 brukere har benyttet UT-appen i perioden 22 mars til 5 april.  Dette er tilnærmet lik trafikk som i 2020, men sammenlignet med påsken 2019 er det en økning på 60 prosent, sier Stephansen. 

Høyt antall turgåere kan være problematisk når det gjelder smittevern. DNT har ingen tall på hvor mange som benytter seg av rutene på UT.no. De mener de fleste oppfører seg i henhold til smittevernrådene også i naturen.

– Vi sitter ikke på tall på hvor mange som går de ulike rutene, men vår erfaring er at folk er flinke til å ta hensyn til både hverandre og til smittervernrådene på tur, sier Stephansen. 


Flere tar i bruk DNTs nettside UT.no. Foto: Marius Dalseg Sætre.

–Tror dere interessen for friluftsliv vil fortsette å øke når samfunnet og grensene åpner opp igjen?

– Vår vekst i medlemmer de siste årene viser at friluftsinteressen har vært økende lenge. Vi tror den kommer til å holde seg i tiden fremover fordi mange har fått øynene opp for at friluftsliv kan tilpasses enhver form, bakgrunn og lommebok, sier Stephansen. 

Hvorfor er skog og fjell godt for psyken?

– Friluftslivinteressen har økt og sportsbutikker selger mer av enkelte varer som hengekøyer og overnattingsutstyr. I sammenheng med pandemien er det flere som oppdager naturen som en arena for å hente seg inn og utfolde seg mer i livet, sier Helga Synnevåg Løvoll, førsteamanuensis og forsker ved Høgskolen i Volda.

Koronapandemien har hatt konsekvenser for mer enn økonomi. En ny undersøkelse fra FHI viser at de fleste enten er mindre aktive enn før eller like aktive som før. Blant yngre voksne er endringen mest markant. Av de mellom 18 og 24 år, svarer 34 prosent at de har gått opp i vekt siste året. Samtidig økte symptomene på både angst og depresjon i den norske befolkningen, etter samfunnets stengte ned i mars i fjor, meldte Forskning.no i oktober 2020. 


Helga Synnevåg Løvoll Foto: Marius Bech Dale.

– Denne krisen utfordrer oss på mange måter. Både sosial isolasjon og fysisk isolasjon stiller store krav til oss. For å få det påfyllet vi er helt avhengige av for å ikke dette ned psykisk og fysisk, må man selv ta grep og overkomme noen hindringer, sier Løvoll.

Løvoll har forsket på hvordan naturopplevelser, estetiske opplevelser og følelsen av å være en del av en noe større påvirker oss. Hun mener naturopplevelser kan bidra til bedre psykisk helse.

– Naturen kan være en kilde til mange forskjellige positive følelser. Det handler om å utvide et mulighetsrepertoar, bli kjent med egen kropp, overkomme potensielle hindringer for å komme seg ut døra, slik dårlig vær og det å føle seg trygg rett og slett.

Westre er enig i at å komme seg ut i naturen kan hjelpe mange som sliter.

– Vi hører så mye om korona og negative ting hele tiden. Angst tror jeg mange sliter med. Da blir livet stressende og det er også en god grunn til å komme seg opp i fjellet. Man har godt av å komme seg bort fra all preken. Se en vanndråpe på et blad og høre fuglesang. Den stillheten og skjønnheten er terapautisk.

Opplevelsen av å gå tur skiller seg fra en treningsøkt innendørs. Løvoll mener at Øystein Westres to aktivitetsformer gir ulikt utbytte psykisk og har forskjellige terapeutiske trekk.

– For noen, kan det være en lavere terskel å gå på tur enn å oppsøke treningssenter. Er du på et treningssenter er det vanskelig å la være å se på andre og få blikk fra andre. Det å gå på tur i skogen derimot kan være en frihetsarena. Det oppstår ingen sosial sammenligning og konkurransepress, særlig om du finner din egen sti.

For et voksent menneske er det anbefalt å ha minst 30 minutter med fysisk aktivitet om dagen. Turgåing kan være en god vane for å ha en sunn livsstil mener Løvoll.

– Gjennom å gå på tur kan du oppleve at endorfin- og dopaminnivåer naturlig øker. Noe som kan styrke en idé om at dette er noe vi liker å gjøre og det kan bli en del av en livsstil.

Den sublime dimensjonen

Effekten av å gå tur omfatter langt mer enn det fysiske, mener Løvoll. Intensjon og tilstedeværelse har mye å si for psykisk effekt.


Opplevelser av den sublime dimensjonen kan oppstå i naturen. Foto: Kaspara Stoltze.

– Hvor vi vender oppmerksomheten vår har mye å si. Å lære seg å sette pris på og oppsøke det vakre er en ferdighet som vi kan trene opp. Det handler om tilstedeværelse og at du faktisk eksponerer deg for disse sanseinntrykkene. Dette kan trenes som et mentalt treningsopplegg – som for eksempel det å trene seg på å lytte etter fuglenes vårsang, eller aktivt lete etter fine steiner i fjæra.

Sterke naturopplevelser og den sublime dimensjon, er ifølge Løvoll helt essensielt. Den sublime dimensjon er beskriver hun som naturopplevelser som vekker en følelse av å tilhøre noe større, være liten og knyttes ofte til en undringsfølelse.

– Jeg tenker at vi alle har et medfødt behov for å finne en dypere retning i livet og gjennom opplevelser i natur, kan vi få en respons på denne søken. Denne søknen kan ha mange retninger, den kan for eksempel være psykologisk eller spirituell.

Westres opplevelser av skjønnhet i naturen hadde en positiv effekt på livet hans. Forskning tyder på at Westres fokus på undring og detaljer kan ha styrket den psykologiske effekten av turene. Amerikansk forskning på «awe» opplevelser på korte 15 minutters turer underbygger at det ikke lengden på turen som har betydning, men mentaliteten til turgåeren. Eksperimentet viser at undringsmentalitet påvirker den psykologiske effekten av turen.

– Å åpne seg og ta inn alle de sanseinntrykkene som er i naturen har helt klart en effekt på vår psykiske helse. Vi kan tenke på undring som en mental treningsoppgave. Å vise selvomsorg gjennom å aktivt trene på hvordan vi bruker vår oppmerksomhet i naturen er en enkel kilde til økt livskvalitet, særlig når vi opplever andre begrensninger, slik som under pandemien, sier Løvoll.

Mange kan oppleve en sosial nærhet i naturen, noe som har vist seg å være manglende for mange under pandemien. I en omfattende spørreundersøkelse gjennomført av FHI i november og desember 2020 kom det fram at flere sliter med ensomhet og psykiske plager. Og én av tre studenter er ensomme.

– Man åpner seg mer for mennesker man møter i naturen. I naturen ser man ikke hva slags yrke andre tilhører og sosial status. Alle slike ting viskes vekk når man treffer et menneske i skogen. Det gir en type nærhet.

Erfaringene fra naturen håper Myrvoll kan være til hjelp i en vanskelig tid.

– Forhåpentligvis kan vi gjennom denne perioden også lære noe om det å ta vare på vår psykiske helse.