Kunstnerduoen Frantzsen&Mjanger har skapt et glassavtrykk av pust i det ellers usynlige lufthavet. Kunsten representerer det usynlige fellesskapet gjennom varmt glass. 24 unike avtrykk av pust er til utlån som glassobjekt på alle filialene til Bergen Offentlige Bibliotek. De ligger i bokser sammen med en notatbok, en penn og en pusseklut.
– Vi går jo med munnbind og er veldig bevisst på at vi faktisk deler luftrommet. «Låne Pust» synes jeg er et ganske passende prosjekt, forteller Kirsti Guldberg som er formidler ved Bergen offentlige bibliotek.
Maria Almås Frantzsen og Ruth Hol Mjanger er damene bak prosjektet.
– Essensen av «Låne Pust» er viktigheten av å holde noe, det taktile, som vi i større grad mistet under nedstengingen, mener Frantzsen.
Da kan du ta del i ulike øvelser, også hjemmefra, og etter to uker kan du skrive ned opplevelsen din i boka for å dele dette videre med neste låner.
Performancekunsten
«Før du tar opp glassformen i hendene, skal du gjøre deg klar til å sanse mer». Slik lyder innledningen til en av audioguidene som inkluderes i performancekunsten. Dette er lydfiler som brukes til å guide deg gjennom en opplevelse. Dette er performancekunst som er forbundet med å bruke kunst i det offentlige rom.
– Når man aktiverer en slik form, så blir man en del av en langvarig performance, forteller Frantzsen og fortsetter:
– Meningen er at du skal lytte til audioguider. De handler om å være helt til stede i øyeblikket og å jorde seg akkurat her og nå, noe som kan oppleves nesten litt vanskelig. Det er en konsentrasjonsøvelse, det er lett å bli distrahert av eksempelvis mobilen til å lytte til andre ting enn å høre på audioguiden.
En «detour» i tankene
Axel Wieder er direktør ved Bergen Kunsthall. Han forteller at han selv aldri har sett så lite kunst som det han gjorde i fjor, men at det han så gjorde ham ekstra glad.
Han mener at pandemien tar for mye tankeplass, og at det derfor vil være viktig å ha annet tankefokus og samtaleinteresser.
– Kunst bør hjelpe til med nytenkning. Det handler om å delta i noe som kan skape en slags omvei for tankegangen hvor du må tenke annerledes. Det kan føre til mer kritisk tenkning, forteller Wieder.
Direktøren legger til at de, sammen med online-besøkende, hadde like gode tall på deltakere som året før. Wieder opplever at folk er glad for å ha kulturelle opplevelser i tider som dette. Han legger til at pandemien kan ha ført til at folk søker noe mer meningsfullt og samtidig nye utfordringer.
Wieder mener biblioteket tradisjonelt også er et sted for kultur og diskusjon, og at kunst naturligvis har en plass der.
Demokratisering av kunst
Frantzsen trekker frem at det er uvanlig å få ta på kunst.
– Det er alltid sånn: Henda bort, ikke ta på! Men alle har jo lyst til å ta på, understreker kunstneren.
Hun tror det kan være viktig å være i kontakt med noe og å få et pusterom til å tenke og være i. Her understreker hun at det for noen kan være viktig å fylle tomrommet.
– Kunstnerne synes det er meningsfullt å involvere folk gjennom kunsten, forteller Frantzsen.
Bibliotekets formidler, Guldberg, beskriver biblioteket som et hus som skal nå ut til folk, og prøve å bryte ned barrierer som er mellom folk. Hun understreker at dette vil være en demokratisering av kunst.
– Det er mange som ikke oppsøker kunstgalleri, men på biblioteket møter vi mange ulike folk. Håpet er vel at folk som aldri kunne ha gått på en kunstutstilling, ser det og lurer på hva det er og låner det med seg.
– Vi håper det kan skape refleksjoner hos de som låner, og at det skal åpne opp noen nye sider, forteller bibliotekets formidler.
Helsebringende
Eirik Hørthe trekker frem at kunst og kultur har helsefremmende kvaliteter, spesielt ved performancekunst hvor vi er aktivt deltagende i skapelsesprosessen. Hørthe er psykolog og har studert Kunst og design ved Høgskolen i Oslo.
– Covid-19 er jo en sykdom som stjeler luft, både bokstavelig talt og i overført betydning. Derfor synes jeg ideen om å låne et åndedrag er både vakker og trøstende, forteller Hørthe og tilføyer:
– Kunstterapi har vist seg å være et godt supplement til tradisjonell behandling av flere fysiske og psykiske lidelser.
Hørthe forteller videre at behovet for mening øker når vi blir utsatt for livets små og store katastrofer. Da mener han at kunsten kan hjelpe oss med å gi mening i det som er meningsløst. Verdens helseorganisasjon la i 2019 frem en rapport om et ønske om tilrettelegging for tettere samarbeid mellom helsesektor og kultursektor. Han trekker frem et eksempel:
– Pasienter opplevde reduserte nivåer av engstelse og nedstemthet én dag før operasjonen, og ved oppfølging 7 og 60 dager etter operasjonen.
For Hørthe er det tydelig at vi mennesker samler oss rundt kunsten i krisetider.
