– Det å være student er en innvielse i samfunnet - inn i kollektivet. De er fremtiden. Hva er poenget med å ta vare på oss selv under pandemien, hvis vi bare overser de som skal ta over?
Gatekunst, Zoom og øyekontakt
Maleriet vil komme på Høyden, på vei til studentersamfunnet, senere i vår. Det vil bli mellom 17 og 20 meter høyt på en privat husvegg. – Vi må bruke heisekran, ler RC.
Gatekunsteren har snakket med flere studenter som han har laget portretter av. Veggmaleriet gjøres i samarbeid med grafittikunstneren Piem, som skal lage bakgrunnen.
– Vi vil ta utgangspunkt i kunstigheten med Zoom-forelesningene, og vise portrettene av menneskene, personene, i skjermene. Det er noe med isolasjonen, eller den avstanden, som skal frem.
Han påpeker viktigheten av den mellommenneskelige kontakten som kan gå tapt ved å bare
bruke virtuelle rom, hvor man gjerne har et annet kroppsspråk. – På Zoom så kan man se bort, eller til og med bare være en svart skjerm. Men når man er med en person så ser man de i øynene.
Dette er inspirasjonen til RC i flere av hans verk.
– Veldig ofte så lager jeg portretter av folk som står utenfor. Slike grupper vil samfunnet ofte ikke se i øynene. Om det er folk som kommer fra andre land, andre kjønnsretninger, eldre, rusmisbrukere – de opplever ofte at de ikke blir sett.
RC forteller spesielt om en serie portretter på nærmere syv meter. – Når man går forbi portrettene, så kan man ikke la være å se de i øynene.
Han tror studenter har hatt det spesielt vanskelig under korona, og det er det han vil kommunisere med veggmaleriet på Høyden.
– Det som er viktig for meg er å si noe med verkene mine - ikke bare at de er estetisk bra å se på, men at de er enten forankret i noe. I fortiden, men også nåtiden.
Forskningsrapport: Unge har det vanskelig under koronapandemeien
Ragnhild Bjørknes deler bekymringen som mange andre fagfolk har, som handler om økt helseproblemer blant ungdom både nå og på lengre sikt, som følger av nedstengningene.
– Det er klart at ungdom i dag bærer en ekstra byrde når det gjelder tiltakene – det er det ingen tvil om, sier Bjørknes.
Bjørknes er professor ved det psykologiske fakultet ved UiB, og var blant forskerne som utførte en undersøkelse blant 3000 ungdom i Bergen for å se på effektene av koronapandemien. Deltakerne svarte på et spørreskjema to ganger: En gang i april 2020, og en gang i desember 2020. Den viste at 6/10 er bekymret for at de skal få en vanskeligere framtid.
– For mange unge er dette en utfordrende livssituasjon. Mange sitter relativt isolert, både som familie og som ungdom, og det er en usikker framtid for mange.
Når en ung person begynner å studere, er man i en fase hvor man skal definere seg selv, poengterer RC.
– Selve «jeg-et» er på vent, og det er helt usedvanlig. Det er det jeg vil lage et bilde om, sier RC.
Bjørknes mener også at identitetsskapingen til unge er utfordret. – Skadene man knytter til psykososiale forhold vil man tenke er dypt virkende for ungdom. Det utfordrer identitetsskaping, som for ungdom ofte handler om vennskap, i samhandling og i kommunikasjon.
Undersøkelsen fant at en høyere andel av den eldre ungdommen ble påvirket av at skolene stengte, og rapporterte at de lærte mindre og opplevde en forverret familiesituasjon. Bjørknes påpeker at vanlige rutiner og arenaer blir tatt vekk, noe som kan være ekstra vanskelig for unge.
– Løsrivelsen er jo en kjempeviktig del av det å være ungdom, for utviklingens skyld. Det blir de fratatt nå, og det tenker jeg vi bør være oppmerksomme på når vi kommer ut av pandemien, for det kan føre til psykiske problemer for noen, sier Bjørknes.
RC påpeker at det er vanskelig å være student, også uten pandemien tatt i betraktning. – Det er en enorm redsel knyttet til å gjøre feil - til å ikke mestre.
Han har selv vært student, og vet hvor prekært det kan være å balansere jobb, studier og det sosiale.
– Du skal være med på alt. Det er en genuin redsel for å ikke bli inkludert. De er i en veldig sårbar situasjon i livet. Hvis man ikke har en ressurssterk familie som støtter deg, så faller man fullstendig gjennom.
–Det er dumt at samfunnet venter til store katastrofer, som korona, med å bry seg, sier RC.
– Flere måter å være mann på
RC har snakket med flere studenter i forberedelsen av veggmaleriet, men svært få gutter har tatt kontakt. – Jeg har lyst til å lage portretter av flere personer, både av kvinner og menn.
Han reflekterer over at unge kan føle en skam over å være deprimert og trist. Han tror ikke depresjon er begrenset til kvinner, men at det kan være vanskeligere for unge menn å snakke om.
Forskningsartikkelens funn tyder heller ikke på at forskjellen mellom kjønnene er store, selv om kvinner har en noe høyere andel bekymrede. I tillegg viser den at de med flerkulturell bakgrunn rapporterte hyppigere å bli påvirket av at skolene stengte, og er mer bekymret for egen helse og framtid.
RC har også flerkulturell bakgrunn. Han kom mye i trøbbel som ung, og var verken interessert i idrett eller musikk, som var i følge han de eneste sosialt akseptable tingene å drive med når han gikk på ungdomsskolen.
– Det var ikke mange som trodde at jeg skulle få til noe spesielt.
Når RC møter ungdom som ikke mestrer, er det derfor lett for han å relatere til de, siden han kan vise at dette kan du også få til.
– Jeg elsker å være en bra rollemodell for gutter med flerkulturell bakgrunn. Spesielt fordi mange gutter med flerkulturell bakgrunn har stereotypiske rollemodeller. De er ofte aggressive og harde, og ofte enten fotballspillere eller rappere. Det er ikke eneste måten å være mann på. Så det er kjempeviktig for meg å få frem.
Gatekunsten som talerør
RC tror mange, spesielt unge, forbinder kunst med høykultur, og noe som ofte bare er tilgjengelig for de som har mulighet til å betale for det.
– Det er et problem for mange unge folk. Ofte føler de at ting blir gjort over hodet på de, og at de ikke har noen medvirkning.
Katrine Nødtvedt, byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune, synes gatekunsten er en viktig del av Bergens sjel. – Det er en viktig del av bybildet og en del av det profesjonelle kunstfeltet i Bergen.
– Gatekunst er et eksempel på kunst som er tilstede i det offentlige rom. Man når ut til mange som kanskje ikke går inn på galleriene til vanlig.
– Det er en kunstform som er per definisjon er veldig tilgjengelig for folk, og det synes vi er flott, sier Nødtvedt.
Nødtvedt forteller også at gatekunsten i Bergen har utviklet seg i en positiv retning de senere årene.
– Det har blitt høyere kvalitet, høyere kompetanse, bedre fagmiljø, synlighet og internasjonal relevans.
Hun sier også at de ønsker å finne flere vegger som kan bli tilgjengelige for gatekunst.
RC påpeker at gatekunsten skaper en dialog. Uansett om folk mener verket er bra eller ikke, kan alle de
lta i diskusjonen. Han håper at veggmaleriet kan være en bidragende stemme for studentenes sak.
Han forteller at det er øyeblikkene hvor han snakker og forstår de han tegner portrettene av, som betyr noe.
– Når jeg ser på de og de ser på meg - det er de øyeblikkene som er fantastiske, som jeg prøver å få frem i bildene mine.
Se flere av verkene på Instagram:
RC:
Piem:
|
