Kan munnbindet redde oss fra en annen helsekrise?

Publisert:6. april 2021Oppdatert:7. april 2021, 16:06
Forskere strides om de forebyggende effektene mot luftforurensning ved bruk av kirurgiske munnbind. Foto:Hillevi Leknes

Det strides blant fagfolk om de vanligste munnbindene også beskytter mot forurenset luft.

— Luftforurensning er komponenter i luften som ikke skal være der, og for vår del så måler vi to komponenter ved målestasjonene: Nitrogendioksid (NO2) og støvpartikler i to størrelser, PM2.5 og PM10. Det sier Arild Jensen, overingeniør ved miljørettet helsevern i Bergen kommune. Han har målt luftkvaliteten siden 1995.

De lærde strides i hvilken grad de vanligste munnbindene, tøy og kirurgisk, har filtrerende effekt på luftforurensning, spesielt de mindre partiklene PM2.5.

Kristin Auna er seniorforsker ved Cicero, Center for International Climate Research. Hun mener at partiklene er så små at de ganske lett kan trenge igjennom både munnbind av tøy og kirurgiske munnbind. Hun påpeker at flere og flere bruker N95, som er et munnbind som stopper 90-95% av de fine PM2.5 partiklene, samt beskytter mot sykdom som COVID-19.

Richard Peltier, professor ved Massachusetts Amherst, Han påpeker at N95 fungerer spesielt godt for å filtrere ut de minste partiklene, men at et sted


Munnbind har ulik beskyttelse mot luftforurensning.
Foto: Hillevi Leknes

mellom 15 til 30 % blir blokkert også ved bruk av kirurgisk munnbind og munnbind av tøy. Det presiseres at førstnevnte er å foretrekke.

Det er dog også de som er mer positive til bruken av kirurgiske masker for beskyttelse fra luftforurensing. Forskere fra  har funnet at  ved å bruke en kirurgisk ansiktsmaske så vil opp mot 80 % av PM2.5 kunne bli blokkert. De konkluderte i sin forskningsartikkel at ved å bruke et enkelt munnbind så kan man forebygge mot hjerte- og karsykdommer i byer med høyere konsentrasjon av luftforurensing. Andre målinger har vist 47%-50% effektivitet mot PM2.5.

Funnene er altså noe tvetydige når det kommer til den kirurgiske maskens effektivitet mot svevestøvet. Den er dog utvilsomt bedre enn tøymasken, men dårligere enn N95.

1500 nordmenn dør årlig

Effektene av å puste inn store mengder av partiklene uten masker med filtrerende egenskaper, kan være fatale. Kristin Auna påpeker at helseeffektene avgjøres av hva slags partikler man puster inn. — For å gjøre det enkelt så snakker man gjerne om partikkelforurensning, og det er den komponenten man måler som gir de største utslagene på helsen.

Her referer Auna blant annet til PM2.5 . Puster man disse inn ufiltrert kommer de dypt inn i lungene, og de kan også komme inn i blodstrømmen, på grunn av størrelsen.

— Økt dødelighet som man finner i store epidemiologiske studier, er gjerne knyttet til lungesykdommer og hjerte- og karsykdommer. Lungesykdommer kommer jo av at man puster inn forurensning i lungene. Men det er faktisk større dødelighet når du ser på hjerte- og karsykdommer, da de kan komme i blodbanen.


Målingene gjort ved Danmarksplass var uvanlig høye i februar 2021. Foto:Hillevi Leknes

Helseplagene som kommer av luftforurensing er den viktigste miljørelaterte helse risikofaktoren på global skala. Tall fra verdens helseorganisasjon estimerer at ca. 7 millioner mennesker dør for tidlig hvert år på grunn av luftforurensning. I Norge så er tallet 1500 mennesker.

Det er også helseeffekter av for eksempel NO2, SO2 og ozon-gass. I Norge så er det spesielt førstnevnte, nitrogenoksid, som overskrider grenseverdien for hva som er greit å puste inn. — Når det gjelder NO2 så er det gjerne knyttet til astma, bronkitt, og den type respiratoriske effekter, sier Auna.

— Vi må ha effektene av en pandemi hvert eneste år for å nå Paris avtalen

Pandemien resulterte ikke bare i hyppigere bruk av munnbind, men også bedre luftkvalitet. Auna maler dog et dystert bilde med tanke på klimagassen CO. Tross en reduksjon på 7% i 2020, så er vi langt unna å møte Paris avtalen. — Vi må ha en så stor reduksjon hvert eneste år fremover for å ha noen som helst mulighet til å nå klimamålene i Paris avtalen.

 for februar 2021 viste høye nivåer med forurenset luft i Bergen, sammenlignet med de foregående årene. Av 672 registrerte timer i februar, så ble 59 målt med høyt forurenset luft, og 120 med moderat forurenset luft på Danmarksplass. 

Jensen påpeker at værforholdene i år har vært bidragsytende til de høye målin


Værforhold gjør at luftforurensningen er verre om vinteren. Foto:Hillevi Leknes

gene:— Det er dessverre slik at når det er fint vær og kaldt i Bergen om vinteren, så får vi gjerne mer problemer med luftforurensning, sier Jensen.

Det har likevel vært en nedadgående trend av forurensning i Bergen, i følge Arild Jensen. Målingene var spesielt lave når regjeringen innførte de initielle nedstengningene.

Det følger også av en rapport gjort av  at Norge hadde en reduksjon på 39% av NO2 utslipp i 2020. Jensen påpeker at reduksjonen i nitrogendioksid gikk antagelig spesielt mye ned, da den kommer fra biltrafikken som avtok på grunn av nedstengningen. Reduksjonen i svevestøv, som PM2.5 og PM10, var på 26%. Jensen påpeker at selv om hovedkilden til PM10 kommer fra veien, så kommer vedfyring i tillegg. Nedstengningen har gjort at flere gjerne fyrer hjemme, noe som gjør at man ikke ser den samme reduksjonen her.

På spørsmål om pandemien kan ha ført til strukturelle endringer,  og videre til permanent bedre luftkvalitet, så svarer Kristin Auna avkreftende, i alle fall på kort sikt. Hennes funn tyder på at det var en markert nedgang etter at tiltakene ble satt i verk i de fleste land, men at forurensingen allerede har gått tilbake igjen til en viss grad.

Hun påpeker likevel at det er for tidlig å si om endringer som hjemmekontor og mer fleksible arbeidstider kan føre til at samfunnet stabiliserer seg på et lavere nivå av forurensing. Hun vil heller ikke spekulere i om munnbindet har kommet for å bli.

— Det gjenstår å se hvordan vi lander. Det er ikke lett å vite i vår del av verden.