Henriette må ta utenlandsstudiet hjemmefra: – En skikkelig nedtur

Publisert:16. april 2021Oppdatert:16. april 2021, 14:38
Henriette Lykseth Viken (19) skulle ha tilbragt semesteret i solfylte Australia, men utenlandseventyret må vente til grensene åpner. Foto: Ida Selte

Da Henriette Lykseth Viken (19) fikk vite at hun kom inn på studiet i Australia, så hun frem til en ny start. Halvveis i sitt første semester, sitter hun fortsatt hjemme i Norge.

Hver mandag står Viken opp klokken 03:20 for å gjøre seg klar til timen. Den starter klokken fire.

Studenten går på The University of the Sunshine Coast i Queensland, Australia. Der tar hun en «Bachelor of Arts» med en «major» i engelsk og journalistikk.

Viken er nå i midten av sitt første semester, men har ikke fått reise til landet hun så lenge har gledet seg til å flytte til.

Derfor studerer hun over nettet, men må følge australske tider. Skoletimen er på zoom, varer i to timer i strekk, og gjennomføres fra familiehjemmet i Bergen. Når timen er ferdig er klokken seks om morgenen. Tidsforskjellen er det vanskeligste med den nye studiehverdagen:

– Jeg merker at det er en utfordring fordi jeg er så utrolig sliten og trøtt, så jeg får ikke helt konsentrert meg.


Skoledagene må tilbringes i regnfulle Bergen istedenfor under solen i Australia. Foto: Privat

Til tross for at det er vanskelig lar hun seg ikke knekke, og studenten føler selv at hun lærer mye.

– Jeg merker det veldig på kroppen, den mandagen. Og jeg er jo sliten, men jeg gjør mitt beste og gir ikke opp. Må jeg våkne tidlig, så våkner jeg tidlig, sier studenten bestemt.

I tillegg føler hun at hun får et glimt av kultur gjennom skjermen. Hun forteller engasjert om forskjellene hun har oppdaget når det gjelder måten norske og australske studenter og lærere snakker på.

– Det bringer litt glede i hverdagen, selv om det av og til kan være litt tungt, sier hun.

Andre og siste time i uka er på tirsdager klokken 10:00. Resten av dagene må hun lage sin egen skolehverdag og lære seg pensum ved hjelp av fagbøker, ferdiginnspilte videoer og tilbakemeldinger fra lærerne. Skolearbeidet tar mye tid.

En ny start

Vikens tante bor i Australia. Her besøker de fyrtårnet i Byron Bay i 2014. Foto: Privat

Å gjennomføre studiene i Australia var for Viken en del av et større mål i livet.

– Jeg har lyst til å oppleve mest mulig av verden, og jeg føler at man får mer ut av studietiden når man lærer om en ny kultur, sier hun.

Viken forteller at hun ønsker å komme seg ut av det som er normalen, og synes Australia var et godt alternativ fordi kulturen skiller seg fra den norske. Tanken om en ny start fristet også studenten:

– Når du er i et helt nytt land er det ingen som kjenner deg, så du kan være den du er og starte på nytt.

Viken har også en tante som bor i Australia, knappe tolv minutter unna skolen hun egentlig skulle ha tilbragt dagene på. Tanten kan hun ringe før skolen på mandagene da resten av familien hjemme sover.

– Når jeg sitter oppe om natten så har jeg tanten min. Hun er der for meg og viser meg hvordan været er. Som jeg vil si er ganske stygt når jeg sitter her i mørket og det regner utenfor her i Bergen, sier hun og ler.

– Men det er koselig å se at det er noe godt i vente for meg.


Viken på hennes første besøkt til Australia i 2014. Hun lengter tilbake og gleder seg til å utforske landet mer i årene som kommer. Foto: Privat

Én av mange

I studieåret 2020-2021 får ca. 14300 gradsstudenter støtte av lånekassen til utenlandsstudier, forteller Lånekassen i en e-post til Bymag. Av disse studerer 463 i Australia. Med stengte landegrenser, er Viken bare en av de mange studenter som sitter fast hjemme i Norge.

De nye studentene som skulle til utlandet for å studere ble møtt med et vanskelig dilemma da verden stengte ned på grunn av korona. De fikk valget mellom å starte på studiet digitalt og håpe at de kunne reise i løpet av semesteret, utsette studiet til et senere semester eller avbryte hele studiet.

Kristine Nævdal, studiekoordinator for KILROY, forteller at mange valgte å utsette studiene, men for Viken ble valget å studere hjemmefra.

– Jeg var innstilt på at jeg ville starte fortest mulig. Jeg skal gå på universitetet i tre år så jeg får jo dra dit en eller annen gang, og forhåpentligvis i løpet av året, sier hun.

For Viken og de andre norske studentene som studerer ved Australske universiteter ble reisen først antatt å skje etter grenseåpningen som ble planlagt 17. mars. Bare noen dager før ble imidlertid den potensielle åpningsdatoen endret til 17. juni på grunn av spredningen av det muterte viruset.

– Jeg er innstilt på å reise, så det er derfor det er så frustrerende med denne pandemien. Man føler seg litt stengt inne når man får ikke vært der man vil være. Man har så lyst til å reise, og så får man beskjed om at man ikke får gjort det. Selvfølgelig blir man skuffet da, forteller hun.

Viken har likevel visumet klart til avreise ved første anledning:

– Selv om det er tungt nå, med at jeg ikke har fått reist og studerer i Norge, så angrer jeg ikke på at jeg valgte å studere i utlandet. Det at jeg studerer handler jo ikke bare om å dra til Australia, men om å lære. Og jeg får jo studert.

Studietiden har så langt blitt en ensom tid for Viken:

– Det er jo selvfølgelig tungt. Vennene mine driver med egne studier og sånt, og jeg har helt andre arbeidstider enn det de har. Selvfølgelig føler jeg meg litt ensom da.

Heldigvis har hun funnet felleskap i en Facebook-gruppe med rundt tretti studenter som skal til samme land gjennom KILROY.

– Det tror jeg har hjulpet veldig mye i denne situasjonen, for jeg vet at jeg ikke er alene. Jeg har en hel gruppe som går igjennom akkurat det samme som meg, så det får meg til å føle meg litt bedre.

Vanskelig år for utenlandsstudier

Nævdal forteller at dette har vært et vanskelig år for både deres selskap, studentene og universitetene. Selv har KILROY gått fra 250 til 400 studenter årlig til 80.

– For oss har dette vært en utrolig kjedelig situasjon. Vi har jo mistet utrolig mange studenter og veldig mange studenter har kommet i denne situasjonen hvor de ikke kan reise til studielandet sitt, sier hun og fortsetter:

– Med pandemien endrer ting seg hele tiden, så det har vært veldig vanskelig for oss å jobbe. Vi kan ikke gi råd med 100% viten om det kommer til å bli sånn eller ikke.

De har dermed hatt fokus på å informere studentene, med forbehold om at de ikke kan garantere at grensene vil åpne.

Nævdal forteller at hun nå ser at land planlegger en gradvis åpning til «on-campus» undervisning, i tillegg til digitalt opplegg, til neste skoleår. Hun påpeker at ingen vet hva fremtiden bringer, men håper at utvekslingsstudiene snart kan å tilbake til normalen.