Dypt sukk for undervannsrugby

Publisert:14. april 2021Oppdatert:15. april 2021, 10:24
Det har vært et hardt år for undervannsrugby. Foto: Rune Edvin Haldorsen

– Det er jo lenge siden vi har trent nå, så jeg hadde nesten glemt at jeg drev med det, det er jo helt ille, sier Annelèn Glosli Henriksen (25).

Nora Menous-Moland er idrettskonsulent i Norges Dykkeforbund. Foto: Privat
BSI Boblen i Bergen trener blant annet på ADO arena i Bergen. Foto: Sverre Jervell

Annelèn Glosli Henriksen (25) er student i Bergen, og begynte med undervannsrugby i august 2019.

– Det var ikke noen trening nesten hele forrige semester, vi hadde litt trening rett før jul da det slapp opp litt. Det har ikke vært noen trening i hele år, forteller hun. 

Hun forteller at siden treningene sluttet har det blitt mye mindre trening generelt, og at hun tror hun har kommet i dårligere form. 

– Det har vært veldig vanskelig å drive med undervannsrugby i korona, forteller idrettskonsulent i Norsk Dykkeforbund, Nora Menous-Moland (26). 

Undervannsrugby er en liten idrett i Norge, med litt under 1000 aktive medlemmer. Vanligvis jobbes det aktivt med å rekruttere nye medlemmer, noe som har vært en utfordring i pandemien. 

– Jeg pleier å være en person som sier “kom og prøv da vel!”, og nå blir jeg litt sånn “kom og prøv når det åpner opp”, sier Vilde Tingleff (39), nestleder i Bergens undervannsrugbyklubb, BSI Boblen. 

Hun forteller at de vanligvis rekrutterer studenter om høsten, men at det har vært vanskelig når bassengene ikke har vært åpne for alle. 

Nå er det kun juniorlagene og toppidrettsutøverne som får lov til å trene i bassengene. 

– Toppidrettsutøvere i klubben har ikke hatt så mange treninger, men juniorlaget har fått trent en del, forteller Tingleff. 

– De har det kjipt nok fra før

Selv om hun er glad for at noen får trent, er Tingleff bekymret for studentene som ikke får trene. 

– Jeg synes det er trist for dem som er studenter i Bergen, de har det kjipt nok fra før, med bare digitale forelesninger isolert på en hybel. De mister nok en sosial arena som hadde vært fint å kunne ha der når det er så stengt ellers. 

Undervannsrugby var ikke bare en fritidsaktivitet for Henriksen. 


– Jeg savner strukturen i hverdagen. Jeg savner veldig å ha et tidspunkt å dra på trening, og koble helt av med noe annet enn skole. For nå føler jeg at hele hverdagen dreier seg om skole. 


Annelèn Glosli Henriksen savner å kunne dra på trening. Foto: Privat

Vanskelig for dem som kun spiller en gang i blant. 

– Det har vært spesielt vanskelig for dem som kun spiller en gang i blant, og ikke nødvendigvis er aktive utøvere. De har blitt påvirket veldig mye fordi de ikke har kunnet trent, forteller Menous-Moland.

Alternative treninger har heller ikke vært en mulighet, sier hun. 

– De får ikke trene så lenge svømmehallene holder stengt. Undervannsrugby er avhengig av å ha svømmehall. 

– Det har vært ekstreme store konsekvenser for bredden, mens toppidrett har ikke merket så mye til det, sier Menous-Moland.

Positiv for fremtiden

Selv om pandemien har rammet idretten hardt, er det fortsatt håp for framtiden. 

– Vi jobber kontinuerlig med rekruttering, fordi få folk vet om sporten. Vi er veldig spente på hvordan vi kommer igang igjen etter korona, og på hvor mange som vil komme og prøve ut idretten, forteller Tingleff. 

– Vi vil gjerne ha studenter som kommer og prøver. Det er veldig lav terskel for å komme og prøve, og vi ønsker alle velkommen og de får god opplæring. 

Også Henriksen stiller seg positiv til fremtiden. 

– Jeg gleder meg veldig til vi kan trene igjen, og bare komme igang med det vi holdt på med før. Jeg gleder meg til muligheten til å dra på cup igjen, fordi det synes jeg var veldig gøy.