Nå skal Brann gjøre det lettere for de ferskeste spillerne på A-laget. I «Class of 21»-programmet tas de yngste toppspillerne ut til gruppetimer, der det fokuseres på det mentale aspektet ved å være fotballspiller.
På de ukentlige timene vil nitten- og tjueåringene geleides av Michael Jørgensen fra Olympiatoppen og toppspillerutvikler Helge Haugen. De vil gå gjennom samtaler, øvelser, diskusjoner rundt ulike utfordringer og annet gruppearbeid.
– Det er rett og slett for å gi dem flere verktøy og gjøre dem mer robuste med tanke på å bli brannspillere, forklarer Vibeke Johannesen, leder i Sportsklubben Brann.
– Én ting er det som skjer i to ganger 45 minutter på kampene, men det er også mye forventninger fra lagspillere, supportere, foreldre, venner og sosiale medier. Det blir skuffelser og man oppnår suksess. Da må man lære å håndtere det og bruke det til videre utvikling.
Hun legger til at Brann generelt jobber mer med mentaltrening nå enn tidligere, noe hun ser på som naturlig.
Tøft konkurransemiljø
Tidligere brannspiller Vegard Skeie var i aldersgruppa til «Class of 21», men valgte å slutte i mars, da fotball på et så høyt nivå ble «altoppslukende».
Hverdagen som A-lagsspiller bestod av lange dager og sene ettermiddager på stadion. Den ene fridagen i uka falt som regel på en mandag eller tirsdag, når alle andre var på jobb eller skole.
– Selv når du kommer hjem på kvelden kan du ikke bare ta deg en fjelltur eller besøke kompiser og gjøre andre sosiale ting. Du må legge deg tidlig fordi du skal tidlig opp på trening igjen. Også må du spise rett, forteller Skeie.
Allerede i fjor vinter vurderte han å legge fotballskoene på hylla. Så dukket muligheten med Brann opp til sommeren, som han selv beskriver som «en sjanse man bare er nødt til å ta».
– Men etter hvert roet det seg litt, og jeg skjønte at dette var akkurat det samme jeg gikk fra tidligere. Det er et tøft konkurransemiljø, og man må prestere.
På grunn av dette tror Skeie at behovet for et tiltak som «Class of 21» alltid har vært der. Han påpeker at ikke alle sider av fotballen er like glamorøse, og ønsker mer rom for å snakke om nettopp det.
– Jeg tenker at takhøyden for å gi seg i fotballen egentlig er veldig lav. Jeg merket det selv da jeg slutta, at det kom som et sjokk for hele fotballaget.
Ønsker mer lek i fotballen
Torstein Andersen Aase er psykolog og tidligere fotballspiller. Han valgte selv å styre kursen vekk fra fotballbanen noen år tilbake, og har nylig forsket på ungdom i idretten.
– Det var utpreget at de vi snakket med hadde et toppidrettsprosjekt. At mange eller alle deler av livet var rettet mot det å bli best. De la bort alt annet. Juniorspillere vil jeg tro at har måttet gjøre det i mange år før de kom inn på A-laget. Allerede før seksten år har de nok vært veldig seriøse. Og det koster.
Både depresjon, angst, rusmisbruk og spillavhengighet trekkes fram som utbredte problemer blant fotballspillere. Aase er dessuten skeptisk til det store jaget etter å bli best, som han mener er rådende i idretten i dag. Han synes det er fint at klubber som Brann forsøker å lage arenaer hvor unge spillere i samme situasjon kan snakke sammen om utfordringene. Slik kan klubbene i større grad se og ivareta «personen bak spilleren».
Psykologen tror imidlertid det ideelle tiltaket for unge spillere som kastes ut i toppfotballen, ville være å innføre mer lek og lavere skuldre.
– Min erfaring med de tøffeste idrettssatsingene er at det er liten plass til den leken. Jeg tror lek hadde vært godt for utviklingen. Jeg tror at vi hadde hatt flere spillere som hadde holdt på lenger og mer talent å ta av – flere som hadde blitt gode.
Som kommentar til dette forteller Vibeke Johannesen at Brann også har fokusert mer på lek og variert trening, nå nylig med daglige “Mesternes mester”-konkurranser før påske.
