– Det er lite fast som skjer i andre byer enn i Oslo, så det er det vi håper på å endre på her i Bergen. Vi har lyst til å lage et ordentlig dragmiljø.
Jenny Sandmo Ellefsen (27) begynte med drag for to år siden, og var med å starte Bergens største draghus, Haus of Friele.
– Det var ikke noe stort miljø for drag her før vi startet Haus of Friele. Men vi er ikke de første som gjør drag i Bergen på noen måte.
Selv om kunstformen drag lenge har eksistert i Norge, med kjente grupper som The Great Garlic Girls som hadde sin storhetstid på 80-tallet, har drag aldri vært så populært i Norge som det er i dag.
I Bergen er utestedet Fincken en av de viktigste arenaene for drag. Utestedet åpnet i 1992 som det første utestedet i Bergen for skeive, og har alltid vært interessert i å fremme dragkultur.
– Tidlig på 2000-tallet var det en del drag. Belinda Glava hadde mye drag på Fincken. Hun har dessverre gått bort nå, forteller René Selvik Bjorheim som er bartender på Fincken.
Etter Belinda Glava døde har det ikke vært særlig til dragmiljø på Fincken, utenom visning av det populære TV-programmet Rupaul’s dragrace. Etter hvert som dragrace ble mer populært ble det vist interesse for å ha dragopptredener på utestedet. En plakat ble hengt opp hvor det sto at de søkte dragqueens.
– Det var mange som søkte, men ingen ville starte opp noe selv, de hadde lyst å bli med i en gruppe, forklarer Bjorheim.
Daglig leder på Fincken, Kristin Antonsen tok kontakt med etablerte dragartist Håvard Thomassen for å starte et draghus. Interesserte Bjorheim slo seg sammen med dem, og etter et åpent møte ble Haus of Friele startet.
Folk er interessert
– Når folk skjønte at det var seriøst og at vi laget bra show, merket vi at det var et marked for drag i Bergen, forteller Ellefsen.
På Haus of Friele sitt første dragshow på Fincken var det fullt hus, og kø ut døren.
– Det har vist seg at folk egentlig er veldig interessert i drag, og ønsker å se mer av det, fortsetter Ellefsen.
Oslo er byen i Norge med størst dragmiljø. Ellefsen forteller at Oslo er flinke på å lage konsepter og scener hvor dragartister får lov til å være med. Dersom det blir det tilrettelagt for det i Bergen, tror Ellefsen at Bergen kan få et ordentlig dragmiljø.
– Det er veldig mange som vil se drag, og mange som vil drive med det. Det gjelder bare å skape mulighetene for at det skal skje, forteller hun.
Ellefsen forklarer til at dragkunsten mange er vant til å se, ikke nødvendigvis speiler virkeligheten.
– På et Haus of Friele show ser du ikke det samme som på Rupaul’s dragrace. Jeg tror det er viktig å få med at vi har et større kjønnsmangfold og et mangfold av uttrykk. Vi har andre måter å opptre på. Det er mindre dyre kostymer, og ikke bare kicks og splits, men det betyr ikke at det ikke er gøy. Vi legger jo sjela i det.
En person under kostymet
Til tross for mange positive tilbakemeldinger, er ikke all responsen positiv.
– Man blir jo blikket når man går på gaten. Å gå til stedet man skal opptre i drag kan være skummelt. Jeg vet ikke om det så mye fremmedfrykt, men redselen for det gjør at man blir litt usikker, sier Ellefsen.
Hun forteller om en gang Haus of Friele var på vei til et privatshow som de måtte ta bussen til.
– Det var ganske mange som stirret og tok bilder. Man vet ikke helt hvordan man skal reagere.
På vei hjem gikk de forbi et bybanestopp.
– Det var noen som ropte transe, det viser jo hvor lite kunnskap noen har, forteller Ellefsen og legger til at hun ikke tar seg nær av det. Jeg vet ikke om de hadde ropt det til en transperson. Det hadde jo vært verre.
Ellefsen opplever også at noen glemmer at det er en person under kostymet, og at enkelte kan bli tafsete.
– Folk mister litt sine egne begrensninger. De tar deg på parykken for å sjekke hvor godt den sitter på. Noen vil ta deg på puppene for å sjekke om de er ekte.
Mens noen blir ubehagelige, blir andre entusiastiske.
– Noen blir litt over seg og synes at du er kul. Jeg er jo en person under der, så jeg setter pris på komplimenter. Det er alltid koselig med positive tilbakemeldinger, forteller Ellefsen.
