– Jeg håper jo at vi er synlige for studentene. Vi prøver å være aktive og løfte fram saker som vi tenker er viktige for dem. Vi håper dette er et valg som studentene ønsker å engasjere seg i.
Dette sier rektorkandidat Oddrun Samdal, som nå under valgdagene jobber med å svare på de siste spørsmålene fra interesserte og usikre velgere. I valgkampen har «Team Samdal» benyttet seg av både Facebook, Instagram, studentaviser og egen nettside til å nå massene. Hun peker også på livestream av debatten tidligere i valgkampen som et viktig grep.
– Når vi i tidligere valg har hatt de fysiske samlingene, så er det jo en del som har møtt, men det har ikke alltid vært et fullt lokale. Vi har sett at de digitale arrangementene i årets valgkamp har lavere terskel – at det er lettere å delta. Det er positivt.
Lav valgdeltakelse blant studenter
Studentene Mali Ones og Kamilla Hagen kommer ikke til å stemme ved rektorvalget. De forteller at de knapt har hørt et ord av sine medstudenter om valget som pågår nå.
– Jeg vet egentlig ikke når det er eller hvorfor det er viktig, sier Hagen. Hun legger til at hun hadde ønsket seg mer informasjon dersom valgresultatet virkelig kunne ha en betydelig påvirkning på studentene.
Ones sier seg enig i dette, og forklarer at hun ikke har utgjort seg en mening om kandidatene.
– Jeg tror at hvis jeg hadde lett etter det, så hadde jeg funnet den informasjonen. Men jeg har ikke tenkt at det har vært vits.
Ved UiBs rektorvalg i 2013 stemte 60% av de vitenskapelig ansatte. Blant studenter lå valgdeltakelsen på bare 20%. Under valget i 2009 stemte 70% av de ansatte og 30% av studentene.
Det er med andre ord en tydelig trend at studentene har lav valgdeltakelse ved rektorvalget, mens et flertall av de ansatte velger å stemme når det er mer enn én rektorkandidat.
Eirik Holmøyvik er leder av det sentrale valgstyret ved UiB. Han tror denne tendensen vil fortsette i år, og peker på koronapandemien som en av grunnene.
– Jeg er litt bekymret for at studentenes valgdeltakelse kommer til å synke ytterligere, fordi folk er ikke i byen eller på universitetet. Andre demokratiske valg, som stortingsvalg, har vist at det bare skal til en liten dult, for eksempel i form av en sms, for å heve valgdeltakelsen i særlig de yngre gruppene. I år blir det vanskelig med en slik.
Problem med kommunikasjonen
Ifølge Holmøyvik er alt tilrettelagt for at studentene lett skal kunne engasjere seg.
– Det er uhyre lett å stemme. Fra du får eposten tar det deg ett minutt å stemme. Så om valgdeltakelsen i år blir like lav som vanlig, eller lavere, så er det fordi det ikke er interesse.
Han mener også at begge rektorkandidatene er dyktige og kvalifiserte, og at det ikke er mangel på informasjon om de ulike teamene deres.
Det han imidlertid trekker fram er at flere av sakene som diskuteres kan bli for diffuse for den gjengse student.
– Mange av problemstillingene som løftes fram i valgkampen kan være ganske abstrakte for studentene. En del relaterer seg til forskning, som studentene bare har et indirekte forhold til gjennom at det er forskningsbasert undervisning, forteller han.
– Men det er ikke et problem med studentene, det er egentlig et problem med kommunikasjonen fra de som stiller til valg.
Holmøyvik trekker også fram at de to kandidatene kan virke litt like, og at ingen av dem virker å være tydelig mer kvalifisert enn sin motkandidat.
Studentenes stemmer teller mindre
Valgstyrelederen tror at mange studenter ikke føler seg viktige i rektorvalget, og at ansatte føler en større nærhet til institusjonen.
– Det er jo lett å tenke når du er 19 år og nettopp blitt student at; «lille meg, hva kan jeg mene om dette?». Men til den 19-åringen vil jeg bare si at din stemme og din mening er like viktig som alle andre sine.
– Hva synes du om at studentenes stemmer kun teller 25%?
– Hvis studentene mobiliserer i favør av én kandidat, så kan faktisk den andelen bety veldig mye. Dersom valget er jevnt mellom det vitenskapelige og det administrative, er studentene fort tungen på vektskåla.
Studentleder ved UiB, Sandra Krumsvik, skulle ønske studentenes stemmer talte mer i rektorvalget.
– Jeg synes helt ærlig at det er en uting at studentene ikke blir vektet like tungt som resten av universitetet. For det skal jo være femti-femti. Studentene utgjør 19500 mennesker, så det er utrolig viktig.
Hun understreker at det da blir desto viktigere å benytte seg av stemmeretten sin og ivareta demokratiet.
– Hvis alle de gikk sammen og stemte ved valget, hadde man fått et veldig godt og legitimt resultat.
