Kaspara (22) skulle studere i Argentina i seks måneder: Ble værende i over et år

Publisert:2. mars 2021Oppdatert:2. mars 2021, 12:40
Kaspara Stoltze (22) reiste til Argentina for å studere på spansk, språket hun ikke kunne snakke.

Kaspara tok det riktige valget etter videregående.

Rett etter videregående dro Kaspara Stoltze (22) fra Oslo til Buenos Aires i Argentina for å studere på spansk, språket hun neppe kunne snakke. 

- Siden jeg var liten hadde jeg alltid hatt lyst til å reise til Latin-Amerika. Jeg hadde reist til flere av de andre kontinentene med foreldrene mine, men ikke der. 

Ifølge Stoltze mente faren hennes at det var det eneste stedet som var ikke trygg nok å reise til.  

- Og da fristet det ekstra mye å dra dit, sier hun. 

Bedre tur enn forventet

Et semester i enkeltemner som miljøfilosofi, latinamerikansk historie og spansk språk var det som ventet Stoltze da hun først kom til Buenos Aires. 

Hun var også klar over det dårlige ryktet kontinentet har i media. Derfor, regnet hun med å bli ranet som var grunnen til at hun hadde med seg to telefoner og et ekstra bankkort. 

- Men det gikk overraskende bra. Ingenting ble frastjålet, sier hun. 

Stoltze mener at det er mye overdramatisering i media. 

- Så lenge man er ikke super naiv går det greit. Man får en følelse når man treffer folk som vil lure deg. 

Det var flere personer som ønsket at hun skulle bli med på en kjempefin leilighet eller bli med på en tur, som ifølge Stoltze var ikke til å stole på. Hun traff disse personene på byen, spesielt om kveldene, men hun klarte å navigere situasjonene uten at noe skjedde. 

Utradisjonelle vennskap

Etter at semesteret sluttet, ble Stoltze værende i Latin-Amerika sju måneder lenger og besøkte flere land. 

- Det var viktig for meg å få en pause fra identiteten som jeg hadde bygget i Norge og se meg selv utenfra. 

Hun hadde ikke behov for å dra hjem. Pengene hun hadde spart opp før avreise tenkte hun ikke kom til å strekke så mye, men hun fant billige løsninger som å bo i små steder i lengre tidsperioder. 

I løpet av den tiden hadde hun ingen timeplan å forholde seg til, heller ikke en fungerende PC eller telefon. 

- De siste månedene ble mer intense og det kjentes som at det gikk lenger tid enn det egentlig gjorde. Jeg var mye mer til stede, leste mye og brukte mye tid til å være med folk, sier hun. 

Da kom mange forskjellige typer mennesker kom inn i Stoltzes liv, som hun tenker at hun ikke hadde truffet på noe annet tidspunkt i livet. 

Stoltze forteller at i Norge baserer vennskapene seg på at personene har lik identitet, mens i Latin-Amerika følte hun at dette ikke var viktig. 

- Jeg ble veldig god venn med en som var i 40-årene og nylig skilt, en amerikaner med masse tatoveringer som var veldig uredd, og mange flere, sier hun. 

Uvanlig norsk hverdag

For Stoltze å være tilbake til Norge kom som et sjokk. Det å komme tilbake, ha forventninger rundt henne og en ansvarsfølelse var noe helt annerledes enn hun var vant med det siste året av livet hennes. 

- Å komme tilbake til en hverdag som plutselig kjentes veldig banal og forutsigbar var det vanskeligste, sier hun. 

Dette endret seg etter at 22-åringen dro til Danmark for å gå på en kunstskole. Nå som hun studerer i Bergen har den følelsen ikke kommet tilbake.   

Likevel, er det mange ting hun savner fra tiden hennes i Latin-Amerika. 

- Hovedsakelig savner jeg frihetsfølelsen. På den tiden var livet i øyeblikket det eneste som hadde betydning, og jeg var fri til å velge dag for dag hva jeg ville gjøre og hvem jeg ville være.