Diktboka «Du er nok» av Victoria Dalsberget har bare stått i butikkhyllene i tre dager, men er allerede på fjerdeplass på Ark Bokhandel sin bestselgerliste.
–Det har vært helt overveldende respons, sier Dalsberget selv, som er en av mange «instapoeter» som nå har dyppet tærne i bokverden. Da hun i 2015 startet kontoen enkel_poesi var lyrikk på Instagram fortsatt et relativt ukjent fenomen. Seks år senere har hun nesten 50 000 følgere.
– Nå som det er overalt og litt enklere å forstå, så tror jeg kanskje dikt blir mer populært.
Dalsberget trekker fram at instapoesi typisk har en løsere struktur enn vanlig samtidspoesi, og er mindre opptatt av regler. Fra hun får en idé og til det ferdige diktet er postet, tar det ikke mer enn mellom fem og ti minutter. Et slikt innlegg får vanligvis opp mot 3000 likes.
Hun understreker at det viktigste for henne er at det hun skriver treffer en nerve hos folk og bidrar til økt leseglede. Målet er ikke å bli ansett som noen stor dikter. Dalsberget mener likevel at denne nye sjangeren ikke er noe å kimse av:
– Instapoesi har et så stort publikum nå at mange kontoer absolutt må tas på alvor.
«Instavennlig» poesi selger bedre
Ifølge statistikk fra Den norske Forleggerforening var de tre mest solgte diktbøkene som ble utgitt i Norge i fjor skrevet av instapoeter.
–Når forlagene presenterer bøker til oss nå, blir ofte at de er «instavennlige» brukt som et salgsargument, forteller Elin Urke, butikksjef for Ark Beyer i Bergen.
Bokhandelens salgsstatistikk bekrefter at «instavennlighet» slett ikke er et dårlig argument.
Mens bergensbutikken selger tre til fem eksemplarer i året av en gjennomsnittlig diktbok, ble det solgt 110 diktbøker av Norges største instapoet, Trygve Skaug, bare i november og desember. Nylig tok de inn ti eksemplarer av Victoria Dalsberget sin nye bok, som ifølge Urke er en unormalt stor bunke. Hun regner med at salget skal gå bra.
Frode H. Pedersen er litteraturkritiker og førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har også lagt merke til denne trenden.
– Det er ingen tvil om at instapoetene har en form for publikumsappell som overstiger det de fleste seriøse samtidspoetene har, sier Pedersen.
Han eier selv en av Trygve Skaugs populære kaffekopper med diktmotiv: «Livet mitt hadde aldri vært det samme uten meg i det minste». Han tror deler av grunnen til populariteten rundt slike dikt er at de er korte og dermed passer inn i en hverdag.
– Det instapoetene lærer oss er at det finnes et poetisk behov i de brede lagene i befolkningen og at det faktisk fremdeles er et stort potensial til å nå ut, slik poetene gjorde i tidligere tider. Men det er et potensial som har vært neglisjert, mener jeg, av veldig mange, om ikke alle.
For lav litterær kvalitet
Pedersen nevner nedstengingen av samfunnet i anledning koronapandemien som en grunn til folks økende behov for såkalt «fast food-lyrikk».
– Folk føler seg forlatte og nedtrykte på forskjellige måter, og da er det jo hyggelig å lese oppløftende korte dikt.
Men selv om litteraturviteren ser behovet, stiller han seg likevel kritisk til instadiktenes popularitet. Dette fordi flere av dem, ifølge Pedersen selv, er «bare en klisjé».
– Deler av instapoesien vil være utenfor poesibegrepet mitt i alle fall, fordi det rett og slett har for lav litterær kvalitet.
Om diktene til Trygve Skaug og Victoria Dalsberget, sier han følgende:
– Iblant er det vellykket, iblant så lite vellykket at det ikke er poesi å regne.
Ifølge Pedersen, skal god poesi være original ved at den viser ting du aldri før har sett eller tenkt på, samt utfordre og gi motstand. Den stadig voksende instapoesien ser han imidlertid på som «motstandsløs».
–Det er snobb
Multikunstner Einar V. B. Maack, mener at ved å stille krav til hva som er god poesi, er man med på å «rane poesien fra hvermann». Om Pedersens meninger har han dette å si:
– Med full respekt: Det er snobb. Om man selv har funnet på de ordene, og formidler sine følelser og tanker, da er det poesi.
Han trekker videre koblinger til at punk ikke ble anerkjent som musikk av musikkvitere og kritikere da det plutselig ble populært på 70-tallet.
Maack jobber selv i bokhandelen Heim i Bergen, som for øvrig har poesi som satsningsområde. Som en utvidelse av butikken har han vært med på å etablere en Facebook-gruppe der poesiinteresserte kan lese og selv poste lyrikk.
– Det var en del av konseptet fra starten at vi skulle prøve å løfte fram poesien i hverdagen til folk. Å vise at poesi kan være for alle og ikke kun for de akademiske. Jeg liker det akademiske selv, det er ikke det, men tanken er at poesi ikke er snobbete. Poesi kan og skal være for oss alle sammen.
Som tilsvar til Maack sier Frode H. Pedersen at han er enig i at man ikke bør være snobbete, men at det ikke bør bety å gi avkall på litterær kvalitet. Det ville nemlig, ifølge Pedersen, være å gi avkall på litteraturen selv.
