Fredag 19. mars kunne en lese i at mange nordmenn har fått ideen om å skaffe hund i løpet av pandemien, uten å nødvendigvis være klare til å gi all omsorgen som trengs.
Mye tyder på at hundetrenden som herjer i korona-Norge har enda en bakside: Flere faller for fristelsen til å hoppe over køer og ventelister, og ender opp med en ulovlig importert hund.
– Vi har hatt flere saker det siste året enn vi har hatt tidligere, forteller Ole-Herman Tronerud seksjonssjef for seksjon dyrehelse ved Mattilsynet.
Han legger til at økningen også kan skyldes strengere grensekontroll grunnet nedstengingen, og at det tidligere nok har vært store mørketall.
Lei av lange ventelister
– Rundt i EU har man jo frihet til å ta med seg sin egen hund, og det er en del som misbruker den muligheten. Vi ser noen som tar med hunder inn i Norge som om det er deres egne, men så er de egentlig for salg. Så det blir det man kaller kommersiell innførsel men skjult som ikke-kommersiell, forteller Tronerud.
Videre selges «smuglerhundene» på Finn til hundefrelste nordmenn som er lei av lange ventelister. Salget kan typisk skje på en parkeringsplass, og det er ofte ikke før de står med hunden i armene at de nye eierne oppdager mangler i papirene som følger med. Slike mangler er ofte sykdoms- og vaksinerelaterte.
Når Mattilsynet får en rapport om en slik smuglerhund, står de overfor et vanskelig valg. I noen tilfeller kan hunden settes i karantene, i andre kan den returneres til hjemlandet.
Om papirene er veldig dårlige, må hunden avlives.
Tronerud understreker at avlivning kun skjer i tilfeller der smugleren ikke er villig til å betale for de to andre alternativene.
– Høyt trykk på å få hund
Hundeeier Kenneth Fossen forteller at det var lange ventelister allerede da han skaffet seg hund for tre år siden. Han har mistanke om at mange som ønsker seg hund ikke tenker seg godt om, og gladelig hopper over obligatoriske steg i prosessen. Slik ender de opp med en smuglerhund.
– Det er høyt trykk på å få hund. Det er bekymringsverdig, spesielt med tanke på dyrevelferden.
Åshild Roaldset er daglig leder for Dyrebeskyttelsen Norge, og kan informere om at man under koronapandemien har sett en 10% økning av hundeeiere. Dette er gunstig for hundesmuglingen, som hun omtaler som «den tredje største organiserte kriminelle aktiviteten etter narkotika og våpensmugling» på internasjonal basis.
– Forferdelige forhold
Roaldset opplyser dessuten om «forferdelige forhold» for smuglerhundene før de når norske hjem.
Tispa kan være bundet etter halsen, bli inseminert og tas keisersnitt på, ofte uten bedøvelse og smertestillende. Allerede ved neste løpetid blir hun inseminert igjen. Når valpene transporteres fra fabrikken, er de som regel dopet ned, bundet rundt munn og labber og plassert i små kasser.
– Det er det man er med på å finansiere når man bruker 30.000 kroner på en fransk bulldog som man ikke vet hvor kommer fra, sier Roaldset.
Hun omtaler dyreplageriet som svært lettjente penger for oppdretterne.
Så snart smuglervalpene oppdages av Mattilsynet i Norge, plasseres de gjerne på kennel. Der får de heller ikke sosialiseringen de trenger. Dette må likevel gjøres for å hindre spredning av livsfarlige sykdommer, som for eksempel rabies.
– Det er ikke som korona, der veldig få dør. Alle dør. Blir du bitt av en rabieshund og du ikke er vaksinert eller ikke blir det i tide, så dør du. Norsk helsevesen kan ikke redde deg om du utvikler symptomer.
Mener Norsk Kennel Klub bør ta ansvar
Roaldsen ønsker seg at det på alle plan tas ansvar for å stoppe det økende problemet, men peker særlig på Norsk Kennel Klub.
– Kennelklubben er opptatt av at hunden har en stamtavle, greit nok, men de kunne vært mer opptatt av hvorvidt hunden hadde fått rabiesvaksine og hvorvidt det var betalt fortolling.
I tillegg til at de bør gjøre det vanskeligere å registrere en hund som er smuglet inn, mener Roaldsen at kennelklubben bør bidra til å dekke det voksende norske markedet. Dette kan gjøres ved at 20% av individene deres får avkom.
– Det er den åpenbare løsningen. Men istedenfor er vi i en situasjon der kennelklubben estimerer at 13,8% av individene bidrar til neste generasjon. Det er ikke bærekraftig avlsarbeid.
Kjetil V. Johansen, medierådgiver i Norsk Kennel Klub, deler Roaldsens bekymringer, men påpeker at det er Tollvesenet og Mattilsynets ansvar å håndheve lovene som gjelder. Han legger til at han oppfordrer alle som ønsker seg hund til å be om å få besøke oppdretteren hjemme, for å se valpene og deres mor. En ansvarlig oppdretter vil alltid tillate dette.
– Ansvarlige oppdretterne driver med avl og oppdrett med bakgrunn i en genuin interesse for hundene og rasen, og ikke med mål om å selge flest mulig hunder. Det er derfor ikke slik at disse bare kan kaste seg rundt og avle flere hunder selv om etterspørselen er stor.
