Myhre forklarer at årsaken er et kroppsideal i endring.
– Det er ikke lenger den hypermuskulære mannskroppen som er in, men heller den «deffa» mannskroppen. Det går mer i lav fettprosent og en passelig mengde muskler. Dette gjør det vanskeligere å peke ut dopingbrukerne.
Jørgen Kvam er en offentlig fitnessprofil som jobber aktivt imot doping. I løpet av sine snart 30 år i miljøet har han hatt god kontakt med flere brukere.
– Min erfaring er at den typiske dopmisbrukeren ikke nødvendigvis er den største på senteret. Jeg har sett veldig mange eksempler på unge som bruker doping og som opplever bivirkninger, men som ikke skiller seg ut i mengden i noe særlig grad, forteller Kvam.
Han mener at det er viktig å være oppmerksom på at de mindre åpenbare brukerne ikke skal gå under radaren.
– Inntrykket mitt er at dem som stort sett fanges opp er de tyngste misbrukerne med de alvorligste bivirkningene.
Visuelle tegn er ikke nok
Antidoping Norge samarbeider med flere treningssentre for å holde dem frie for ulovlige midler. Blant disse er Trene Sammen sine sentre i Bergen. Rune Soltvedt er avdelingsleder og dopingansvarlig for to av Sammen-sentrene. Han forteller om hvordan de arbeider for å avdekke dopingsaker på senteret.
– Vi observerer medlemmene våre, følger litt med. Når vi ser tendenser og fatter mistanke om noe ulovlig, så kaller vi inn til bekymringssamtale.
Rask økning i muskelmasse er det vanligste tegnet på dopingbruk. Brukere opplever også uren hud, akneutbrudd og hårtap som typiske bivirkninger. Myhre peker på at slike kroppslige endringer ikke lenger er tilstrekkelige som symptomer på doping.
– Man blir nødt til å se etter andre atferdstrekk i tillegg. Medlemmer som tar stor plass, har sterkt eksponeringsbehov eller tendenser til aggressiv atferd, sier han.
Å få med seg tegn til dopingbruk krever at treningssentrenes ansatte er tett på klientellet. Dette innebærer mer enn observasjon av treningsmønstre, ifølge avdelingsleder Soltvedt.
– Vi følger med på hvem de snakker med, og hva slags miljø de henger i. Vi følger også med i sosiale medier, så lenge de har åpne brukere på Facebook og Instagram, forteller Soltvedt.
Han legger ikke skjul på at det er en utfordrende jobb.
– Det er veldig vanskelig. Mange er veldig godt trent uten å ha rørt noe som helst. Men så er det plutselig noen som bruker noe ulovlig.
Stort kroppslig fokus
Bruk av doping har som regel nær forbindelse med utseendefiksering.
– Risikofaktorene for bruk av doping er et stort estetisk fokus. Brukere har ofte kropp som sin primære identitet, sier Myhre.
Amalie Wold er student i Bergen og opptatt av trening og helse. Hun benytter seg jevnlig av treningssenter, og tror at mange i miljøet ser på doping som en snarvei til drømmekroppen.
– De fleste bruker det vel for å oppnå resultater kjappest mulig, og årsakene til at man i utgangspunktet vil ha de resultatene henger nok sammen med kroppspress, sier Wold.
Myhre tror at det kroppslige fokuset er aller størst hos de unge.
– Det er klart at kroppsfokuset blant studenter og ungdom generelt er jo veldig dominerende. Man vet at mange unge har estetiske mål med treningen.
Minst synlig hos kvinner
Ut ifra tallene som Antidoping Norge besitter, kan Myhre gi en beskrivelse av den typiske dopbrukeren.
– Rent statistisk sett så er det menn i tidlig 20-årene som driver med doping, opplyser Myhre.
På grunn av ulike bruksmønstre, kan det være ekstra utfordrende å se kvinnelige brukere. Ut ifra erfaring kan Sammen-leder Soltvedt fortelle at de fleste som har blitt tatt på sentrene han er ansvarlig for, har vært unge menn.
– Gutter og jenter bruker doping litt forskjellig. En del jenter bruker doping for å redusere fettprosent og gå ned i vekt. Det er enda vanskeligere å se, sier Soltvedt.
Myhre forklarer forskjellen i midlene som blir brukt.
– Tradisjonelt sett så vil de anabole, muskelbyggende dopingpreparatene appellere sterkere til menn enn kvinner. En kan tenke seg at kvinner er mer tilbøyelige for andre typer doping enn anabole steroider, som for eksempel sentralstimulerende stoffer, forteller Myhre.
Dette er stoffer som gir økt energi og fettforbrenning. Effekten er ikke visuell som den effekten muskelbyggende steroider gir.
Student Simon Nordberg benytter seg av Trene Sammen sine sentre i Bergen jevnlig. Han mener at det for menn ligger en viss prestisje i å se sterk ut, og at dette ikke er gjeldende for kvinner i like stor grad.
– Jeg tror at jenter har en type manifestasjon av kroppspresset som kan være enda vanskeligere å se. Kroppspresset hos jenter får nok tydeligere uttrykk gjennom kosthold og dietter, sier Nordberg.
– Mye går nok under radaren
Det at bruk av doping er mindre synlig enn før, har trolig påvirkning på mørketallene. Wold forteller at hun i utgangspunktet har tenkt at det ikke er noe doping i hennes treningsmiljø, men vektlegger at man aldri kan være sikker.
– Mye går nok under radaren, og siden det ikke nødvendigvis er sånn at dopingbruk er spesielt synlig så er det kanskje flere som driver med doping enn man skulle trodd, sier Wold.
Myhre forteller at det finnes lite statistikk om dopingforekomst ved treningssentrene.
– Den totale forekomsten av doping i forbindelse med trening og idrett kan estimeres til 2-3 prosent. Men det er vanskelig å si noe om utviklingen, rett og slett fordi vi har veldig lite tallmateriale, sier Myhre.
Selv om er vanskelig å måle forekomst av doping, kan man med stor sikkerhet si at tilgjengeligheten øker.
– Det er dessverre ikke noe problem i dag å skaffe seg dopingmidler for dem som ønsker å bruke det. Det er veldig lett omsettelig, og vi vet også at det blir produsert i Norge, opplyser Myhre.
Økt tilgang kan være en potensiell indikator på økt bruk, men ettersom det er vanskelig å måle bruken av doping, forblir mange spørsmål ubesvart.
