Miljøbevegelsen har ingen planer om å utsette aktivistmen og avholder det de kaller “digital skolestreik.” – Vi har ikke råd til å sette klimakrisen på vent, sier klimaaktivist Idunn Rindedal.
Fredag 24. april deltok hun på global- digital klimastreik, med direktesending på Natur og Ungdom sin facebook-side. Mer enn 1000 norske ungdommer deltok, og det ble holdt konserter og appeller i nærmere to timer.
– Noen fortsetter streiken hele dagen, sånn som meg, sier Rindedal.
Det var Greta Thunberg startet skolestreiken for klimaet i 2018, var det global digital skolestreik. Rindedal forteller at digital klimastreik er mye av det samme, selv om det ikke er like engasjerende som å ta til gatene.
– Vi erstatter rop med kommentarer i Caps Lock. Internettet er intimt på sin egen måte, sier hun.
Global aktivisme på nett
Rindedal har vært engasjert i klima siden barndommen, og var klar for å sette i gang med klimastreikene da de startet opp for to år siden.
– Det var fantastisk når klimastreikene endelig kom! Det var akkurat det vi hadde ventet på, noe svært, sier hun
Klimaengasjementet fortsetter til tross for koronakrisen, noe Rindedal mener er nødvendig.
– Vi er fortsatt like engstelig, og like oppgitt over regjeringen. De skal få vite at vi er skuffet over deres dårlige handlekraft.
Hun går siste året på videregående, og har planer om å streike enda hyppigere nå som fraværet ikke lenger føres.
– Jeg kommer til å fortsette å streike så lenge klimakrisen ikke blir tatt alvorlig nok, sier Rindedal.
Grunn til optimisme
Klimaforskeren Tore Furevik er optimistisk til engasjementet blant de unge.
– Den store mobiliseringen som vi ser nå, spesielt blant de yngre, er en av de tingene som har gjort meg glad og optimistisk, sier han.
Furevik er klimaforsker og direktør på Bjerknessenteret for klimaforsking, som er et av de største klimaforskningsmiljøene i Europa. De arbeider med å forstå hvordan klimaet har variert tilbake i tid, hvordan det varierer nå, samt forholdet mellom menneskeskapte klimaendringer og naturlige variasjoner.
– De siste årene har vi fokusert på i hvilken grad menneskene klarer å redusere klimagassutslippene, og i hvilken grad det fortsetter å vokse, forklarer han.
Furevik mener at politikerne sin handlekraft, og det at majoriteten faktisk aksepterer tiltakene, gir oss grunn til optimisme.
– Så lenge folk føler at krisen er stor nok kan de ta grep, sier han.
Stort omfang
Ekstremvær som hetebølger og flom tar livet av rundt en halv million europeere hvert år, ifølge Furevik. Klimakrisen er en mer stillegående og langvarig krise enn Covid-19. Dette er deler av grunnen til at klimakrisen har blitt håndtert på en annen måte.
– Tidshorisonten er annerledes, men krisen er vel så stor. Antakeligvis kan du si at den er større, sier han.
Konsekvensene av klimaendringene er store, men Furevik mener at de går under radaren. Dette er grunnen til at han også mener at det er interessant å sammenlikne koronakrisen med klimakrisen.
– Koronakrisen krever stor innsats fra helsefagarbeiderne, siden de har mulighet til å redde liv. Under en hetebølge vil de i risikogruppene, på en annen side, dø alene hjemme i leiligheten, sier han.
Følgene av klimaendringer viser seg altså når statistikken legges fram. Dette kan være opp til et år senere. Furevik tror at det derfor kan bli mindre synlig. En annen grunn kan være hvem det faktisk rammer.
– Korona kan ramme alle, enten du er rik eller fattig. Klimaet rammer derimot de svakeste og fattigste, og så lenge du har penger blir du i veldig mye mindre grad rammet, sier han
