Mer bekymring og mindre glede blant det norske folk

Publisert:27. april 2020Oppdatert:28. april 2020, 13:15
BERGEN: Atle Dyregrov er ekspert i krisepsykologi og klinisk psykologi. Han er grunnleggeren av, og er nå professor ved Senter for Krisepsykologi ved Universitet i Bergen. Foto: UiB

Nordmenn opplever i større grad bekymring og redusert glede etter innføringen av regjeringens korona-tiltak viser en ny rapport fra SSB.

Spesialist i klinisk psykologi og grunnleggeren av Senter for Krisepsykologi Atle Dyregrov er ikke overrasket over at tiltakene kan ha satt sitt preg på nordmenns livskvalitet.

– Det er jo veldig forståelig. Vi blir preget av de sterke inntrykkene vi får fra nyhetene, særlig med tanke på hvor alvorlig situasjonen er i for eksempel Italia. Nå som begrensningene har blitt innført har alvoret virkelig gått opp for folk, er det nesten rart at ikke flere er mer bekymret enn det som kommer frem i rapporten.

Dyregrov mener at varierende informasjon fra ulike offentlige instanser kan føre til forvirring, og at det kan være en påvirkningskraft til den økte bekymringen blant nordmenn.

Redusert livskvalitet

Koronatiltakene som ble innført den 12. mars har preget nordmenns livskvalitet ifølge den nye rapporten utført av Statistisk Sentralbyrå.

Flere opplever mye bekymring etter at korona-tiltakene ble innført 12. mars enn i dagene før. Folk er også mindre glade og mindre fornøyde med livet, men flere oppgir å ha mange personer de kan regne med ved personlige problemer, står det i sammendraget av rapporten fra SSB.

Rapporten ble utarbeidet på vegne av Helsedirektoratet og publisert på Statistisk Sentralbyrå den 20. april.

Dårligere forutsetninger

Karsten Johansen (20), student ved Universitetet i Oslo, er en av de som har bekymret seg mer i det siste enn han pleier til vanlig. Han forteller at innføringen av regjeringens koronatiltak har påvirket psyken hans betydelig.

– Det er jo rett og slett dårligere forutsetninger for å leve lykkelig når vi man leve såpass begrenset. Jeg forstår logikken som ligger bak tiltakene og at de er nødvendige, men det er jo klart det kan gå på bekostning av psyken. Det har det gjort for meg, sier han.

Overgangen fra fysisk til digital undervisning ved universitetet har vært særlig utfordrende for Johansen.

– Jeg savner å følge meg som en del av fellesskapet, å gå i forelesninger og treffe medstudentene mine hver dag. For en tilflytter som ikke har et så bredt sosialt nettverk utenom studiene oppleves dette som et stort tomrom, forteller Johnsen.

Stor pågang hos krisetelefonene

Den landsdekkende medlemsorganisasjonen Mental Helse driver flere svartjenester som hjelpetelefonen, foreldresupport, chat og nettsiden sidetmedord.no

De forteller Bymag at de har økt bemanningen og utvidet åpningstidene for å håndtere pågangen. Kirkens SOS som tilbyr krisehjelp på telefon, melding og chat, har også observert en økt pågang. 

– Ja, vi merker absolutt at det er mye bekymring og angst nå. Bare det at pågangen har økt er jo en indikasjon på det. Vanligvis får vi 500-600 innkommende anrop daglig, mens i tiden etter at koronatiltakene trådte i kraft lå det på 600-800 daglig, forteller Hailey Hammer, kommunikasjonsansvarlig i Kirkens SOS

Kristin Bergersen, kommunikasjonssjef i Mental Helse forteller at mye av tematikken i henvendelsene er tilknyttet koronakrisen. De har opplevd en særlig stor pågang fra de som ikke har hatt tilgang til psykiske helsetjenester som normalt. 

Det kan Hammer i krikens SOS bekrefte.

– For noen av innringerne og innskriverne våre som allerede slet psykisk, og kanskje mistet tilgangen til psykisk helsehjelp, har livet kjentes helt uutholdelig nå. Men også mange oss som aldri har kjent på å ha det vanskelig, har funnet at livet har vært mørkt nå, forteller Hammer.

Tiltakene som omhandlet psykiske helsetjenester tok effekt den 16. mars frem til en delvis gjenåpning av tilbudene den 20. april.

Helhetlig perspektiv

Linda Granlund er divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet. Hun forteller at de fleste av henvendelsene de mottar på informasjonstelefonen for koronainformasjon ikke tilknyttet bekymring direkte, men at det klart er en sammenheng. 

– Dette er en krevende tid for svært mange mennesker enten er urolige for sykdommen, eller for følgene av de tiltakene vi har for å hindre spredning.


HELSEDIREKTORATET: Linda Granlund, divisjonsdirektør folkehelse og forebygging. Foto: Finn Oluf Nyquist/Helsedirektoratet.

Noen føler seg ensomme, mens andre synd det er utfordrende å være tett på familien over tid. Både for dem som må jobbe hjemmefra, og dem som permitteres fra jobben, kan dagene bli ekstra tunge, sier hun.

Hun oppfordrer til å se regjeringens koronatiltak fra et helhetlig perspektiv.

– Mye er usikkert i tiden fremover, men vi ser at tiltakene har effekt på smittespredningen i samfunnet. Vi må sammen holde motet oppe, og fortsette å vaske hender, holde avstand og holde oss hjemme når vi er syke.