Å snakke om menn på kvinnedagen

Publisert:11. mars 2020Oppdatert:11. mars 2020, 15:53
Torgalmenningen: Kadra Yusuf på kvinnedagen. Foto: Johanne Hoel

Kvinnesaksforkjemperen Kadra Yusuf brukte kvinnedagen til å snakke om menn. Dette gjør hun fordi hun selv har tre døtre.

Torgalmenningen: Kadra Yusuf var en av appellantene på kvinnedagen i Bergen, hvor hun valgte å fortelle om menn i samfunnet vårt. 

I talen forteller Yusuf om tiden på krisesenter i begynnelsen av 20-årene, etter å ha stått opp for seg selv og sin egen kropp. Hun hadde tok opp kampen mot kjønnslemlestelse, noe som førte til at hun ble overfalt og banket opp av menn på åpnen gate. Med utgangspunkt i sin egen historie fortsetter hun: 

– Marginaliserte og sinte menn er det farligste en kvinne eller en jente kan møte. Sinte menn starter krig, dreper kvinner, trakasserer kvinner psykisk og fysisk, gifter dem bort, syr dem sammen, og det fortsetter. 


Torgalmenningen: Publikum under appellene på kvinnedagen. Foto: Johanne Hoel

Yusuf forteller deretter at hun har tre døtre, og derfor ikke har råd til å la være å snakke om menn på kvinnedagen. Hun mener problemet er at det er for få som spør hvordan menn har det. 

– Og nesten ingen spør hvordan brødre som utøver sosial kontroll har det. Men noen få gjør det. De er fete feminister fra Bergen. Leila Rossow. Mona Ibrahim Ahmed og Hilde Sandvik har turt å stoppe opp i sanntid og stille spørsmålet: Hvordan har gutta det?

– Jeg er ikke fri før min søster er fri 

Yusuf fremhever tre kvinner fra Bergen i talen sin. Disse har startet prosjektet «Support Not Protect», som har fokus på å motvirke at negativ sosial kontroll skal påvirke unge gutter med innvandringsbakgrunn. Hovedmålet med prosjektet er at flere brødre skal støtte sine søstre, heller enn å beskytte dem.  

Leila Rossow er en av grunnleggerne til «Support Not Protect», og forteller at prosjektet begynte med journalisten Hilde Sandvik.  Hun stilte spørsmål rundt hvorfor ingen løftet frem de fedrene og brødrene som støttet sine døtre og søstre. Etter å ha hørt historiene til Rossow og Mona Ibrahim Ahmed, grunnla de sammen «Support Not Protect» for å spre budskapet. 

– Jeg vet hvordan det er å ha en bror som blir presset til å beskytte sin søster, og hvilke konsekvenser det kan ha, sier Rossow.

Rossow forteller at det er mange som tenker at gutter har større frihet enn jenter, men at det ikke alltid er slik. Hun presiserer at kvinnedagen handler om likestilling, og skal inkludere både kvinner og menn. 

–Jeg synes talen til Kadra var helt rå. 


Støtter hverandre: Leila Rossow og Kadra Yusuf på kvinnedagen. Foto: Privat

– Perspektivet er kanskje nytt for enkelte i den norske feminismen. Vi skal aldri glemme kvinnene som banet veien for oss. Men dersom vi skal komme oss videre må vi lytte til alle – uavhengig av kjønn, sier Rossow. 

Hun forteller videre at Yusuf fikk stor jubel fra mennene i publikum da hun sa: «Jeg er ikke fri før min søster er fri». Det er dette sitatet er utgangspunktet bak “Support Not Protect”.

– Hvis jeg skal være helt ærlig så er det flest menn som har støttet meg gjennom livet, fortsetter hun. Leila Rossow trekker frem hennes onkel, lillebror, venner og tidligere kjæreste. Likevel kjenner hun mange menn som ikke tør å stå frem og si at de kjemper for kvinners rettigheter. Dette tror hun kommer av at mennene er redde for å ta plass i likestillingsdebatten og å få motstand fra kvinnebevegelsen. 

Fra perspektivet til en bror 

Mouchine El Khamlichi er en av mennene som har fortalt sin historie gjennom prosjektet «Support Not Protect», som søsteren fikk han til å bli en del av. I en kortfilm av samme navn snakker de sammen om forventingene rundt rollen som søster og bror.

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger etter at vi valgte å dele vår historie, sier El Khamlichi.


UNDERVISER: Mouchine El Khamlichi i “Support Not Protect”. Foto: Fransisco Munoz

Han forteller at han ville fortsette å jobbe med prosjektet,  og nå reiser han rundt på ungdomsskoler og snakker om gutters stemme sammen med Rossow. Videre sier han at prosjektet har hatt en positiv innflytelse på seg selv og andre. Ettersom han bruker så mye tid på å lære elever om gode holdninger, understreker han viktigheten av han også lever opp til disse. 

– Jeg synes det er fint å ha en stemme som blir hørt, og derfor vil jeg gjøre noe positivt med den. 

Til slutt forteller han at de har begynt på et nytt prosjekt, hvor de vil fortsette å jobbe med gutters stemme i samfunnet.