Politiet skeptisk til ny rusreform

Publisert:12. mars 2020Oppdatert:12. mars 2020, 12:31
Skeptisk: Leder for FF i Vest politidistrikt, Kari Marie Kjellestad, bekymrer seg for den nye rusreformen. Foto: Sanne Nygaard

Rusreformen er nå til høring på Stortinget. Vest politidistrikt har sendt sin høringsuttalelse til Politidirektoratet, og er kritisk til forslaget. – Etter at det ble vedtatt at vi skulle ha en rusreform, bruker ungdom mer narkotika enn hva de gjorde tidligere, sier Kjellstad.

Rusreformen: Kari Marie Kjellstad er leder for Felles Enhet for Forebygging (FF) i Vest politidistrikt. Hun mener at handlingsplanen til Bergen allerede utfyller rusreformens hensikt, og bekymrer seg for at utvalgets innstilling ikke tar høyde for samfunnet som helhet.

– For det første ser vi allerede konsekvenser i forhold til ungdommen sine holdninger til bruk av narkotika, sier Kjellstad.

Vest politidistrikt har nylig lagt frem en høringsuttalelse til politidirektoratet, og er uenig i deler av rusreformutvalgets forslag.

– Etter at det ble vedtatt at vi skulle ha en rusreform, bruker ungdom mer narkotika enn hva de gjorde tidligere, fortsetter hun. 

I en . Kjellstad forklarer at de ser en markant endring i holdningen til unge fra 2017 til 2019. Aksepten for bruk og besittelse har økt, og de forstår ikke hva en avkriminalisering faktisk innebærer. 

– Jeg mener at en nedkriminalisering ville være mer riktig enn en avkriminalisering. Det har med signaleffekt å gjøre, altså hva man som samfunn mener om bruk av narkotika.

Høye terskelverdier 

– Det som endrer seg er at narkotika skal være lovlig med bruk og besittelse for alle andre også, og at det skal være såpass store doser man kan ha på seg, også for selgerne, sier Kjellstad. 

Videre forklarer hun at utvalgets forslag til terskelverdier, altså hvor høye doser man kan ha på seg uten å bli tatt, nå er de høyeste i Europa. I høringsuttalelsen fra Vest politidistrikt foreslås det at avkriminaliseringen ikke skal innebære besittelse.

– Det er snakk om store summer man kan ha i narkotika om man er selger, og det blir vanskeligere for politiet å ta selgerne når det ikke er straffbart å ha besittelse.

Ifølge Kjellstad kan dette i verste fall føre til at Norge blir et attraktivt marked for utenlandske kriminelle nettverk.

– Det vil føre til store endringer for hvilken måte politiet jobber med narkotika på, for hvis det ikke er straffbart lenger så er jo det heller ikke et fokusområde. 

Hun forteller at det ikke blir noen store endringer i forhold til hvordan de behandler de tunge rusmisbrukerne, bortsett fra de høye terskelverdiene som hun også mener kan føre til økt kriminalitet innad i rusmiljøene.


ILLUSTRASJONSFOTO: Åpen russcene i Bergen sentrum. Foto: Sanne Funder Nygaard

Ønsker flere sanksjoner 

Kjellstad trekker frem Portugal-modellen, som har vært sentral i utformingen av rusreformen. Hun mener at rusreformutvalget ikke har tatt høyde for de samfunnssikkerhetsmessige faktorene, og viser til langt flere sanksjoner i Portugal. 

– Hvis du blir pålagt å møte til samtale og ikke møter opp, så må du få en konsekvens. Sånn som forslaget er nå vil det ikke få noen konsekvens dersom du aldri møter opp.

Loven skal ha tilbakevirkende kraft, det vil si at de som allerede er dømt skal få slettet sine reaksjoner. Dette er et annet punkt Vest politidistrikt er motstander av, og Kjellstad legger vekt på at 

– Utvalget har ikke vurdert de samfunnsmessige konsekvensene av forslaget godt nok. De har fokus bare på individ og ikke på samfunn.