Rusreformen: Psykologspesialist Kari Lossius har jobbet på rusfeltet i over 30 år. Hun mener det er på tide å endre på måten vi i dag behandler de rusavhengige, og er positiv til rusreformutvalget sitt forslag som i desember ble lagt frem.
– Jeg mener at krigen mot narkotika er tapt. Så lenge vi har det som vi har det nå, så kommer vi aldri til å vinne denne krigen, sier Lossius.
Overskriften på reformen lyder “fra straff til hjelp”, og det foreslås å avkriminalisere egen bruk og besittelse av ulovlige rusmidler.
– Vi som jobber på dette feltet vet at straff ikke hjelper, verken som forebygging eller som behandling.
Ikke en legalisering
Utvalget foreslår å overføre ansvaret fra justissektoren til helsetjenesten, noe Lossius mener er på tide.
– Det er ingen andre pasienter som blir straffet fordi de har en lidelse. Nå er det på tide at de som har en rusavhengighet, eller en ruslidelse, heller ikke skal skal straffes for at de har denne lidelsen.
Lossius legger hun vekt på viktigheten av å skille mellom avkriminalisering og legalisering. Hun frykter at denne forvekslingen i verste fall kan ha negative konsekvenser for utfallet av reformen.
– Det er en veldig stor misforståelse. Om man skulle tenke at man er for avkriminalisering, da betyr det at man tenker at man bagatelliserer hasj. Det er ingen i rusreformutvalget eller i noen aksjonsgrupper som sier at rusmidler ikke er farlig.
Erfaringene i Portugal, hvor man allerede i 2001 avkriminaliserte bruk og besittelse av illegale rusmidler, trekkes frem som eksempel og står sentralt i reformen. Til tross for en umiddelbar økning av bruk og kriminalitet like etter lovendringene, har det i følge Lossius siden stabilisert seg og senere vist seg å være en god løsning.
– Av de landene som har avkriminalisert, er det ingen som har angret seg og gått tilbake, sier Lossius.
Selv om hun legger vekt på at vi ikke vet hvordan situasjonen blir i Norge, tror hun ikke på at reformen kommer til å føre til noe særlig økning i bruk.
– Det er fremdeles ikke lov, bekrefter hun.
Skaper politisk uenighet
Responsen har variert, og det har vært uenigheter i regjeringen. Særlig Krf og Frp har uttrykt sin skepsis. Joel Ystebø (Krf) sitter i bystyret i Bergen, og har en annen oppfatning av forslaget som for øyeblikket er til høring i Stortinget.
– Vi er veldig kritisk til en del av det som står der. Vi tror at det er feil å være med på å avkriminalisere ulike typer stoffer fordi vi tenker at det kan føre til en legalisering, som igjen kan føre enda flere inn i rus. Krf er ikke for den sånn som den foreligger nå, sier Ystebø.
Særlig kritisk er de til avkriminaliseringen av det som ansees som lettere rusmidler.
– Vi som er mot legalisering mener at stoffer som hasj og cannabis er farlig, mens andre som ønsker å legalisere sier at det er stor forskjell på hasj og andre, tyngre stoffer. Det er vi er uenig i. Jeg mener at man nærmest bagatelliserer faren med dette rusmiddelet som potensielt er veien inn i tyngre rusmidler, sier Ystebø.
Han påpeker at han er åpen for å lære enda mer om avkriminalisering og statistikken rundt det, men at han også tror at det kan få uante konsekvenser.
– Jeg tror at norsk narkotikapolitikk i dag er ganske god, i den forstand at jeg vil ikke gjøre så mye endringer. Fokuset bør heller ligge på å styrke pleie- og omsorgstilbud som allerede finnes.
Som reformen er nå skal lettere og tyngre brukere møtes på samme måte, men dette er også et av punktene som skaper uenighet. Lossius legger vekt på at det kan skape forvirring dersom vi skiller mellom disse brukergruppene.
– Er du rusavhengig skal du få behandling, men er du ikke rusavhengig skal du få en straff. Hvem skal avgjøre om denne personen er rusavhengig eller ei?
Hun forklarer at det å bli diagnostisert som rusavhengig i seg selv er en langsiktig prosess, og at en deretter må finne ut om en skal straffes eller behandles.
– Utvalget foreslår å ikke ta stilling til diagnose, men heller til mengde stoff. Det er en øvre grense på hva som defineres som egen bruk, og dersom du er over denne blir du tatt. Er du under grensen tar politiet det fra deg, men du slipper å gå i et strafferegister. Det er helt riktig måte å gjøre det på, sier hun.
Dersom reformen får gjennomslag vil politiet altså fremdeles ha ansvar for avdekking av narkotikabruk. De vil i disse tilfellene i tillegg kunne utdele oppmøteplikt for rådgivningsenheten i kommunen.
Straff til ingen nytte
André Nilsen er daglig leder i Normal Norge, en ideell bruker- og interesseorganisasjon på rusfeltet.
– Vi jobber for en fornuftig regulering av cannabis, samt bekjempelse av stigmatisering av cannabisbrukere i Norge, sier Nilsen.
Cannabis er det mest brukte illegale rusmiddelet i Norge og resten av verden. I følge folkehelseinstituttet (FHI) var det . Nilsen har selv erfaring med både god og negativ bruk av illegale rusmidler.
– Jeg opplevde at man blir møtt med straff med den ene hånden, og hjelp med den andre. Jeg har fått hjelp gjennom det norske systemet, og jeg har blitt straffet mens jeg mottok den hjelpen. Det var på ingen måte til hjelp for meg i den store helheten, sier han.
Nilsen brukte blant annet cannabis, samt andre typer psykedelika for å komme seg ut av sitt rusmisbruk. Han forteller at dette har hatt positiv virkning for ham, og håper at det i fremtiden kan legaliseres. I mellomtiden anser han rusreformen som et viktig steg i riktig retning.
– Jeg håper at den nye reformen kan bidra til at vi slutter å straffe brukere, samt nye løsninger innenfor forebyggende arbeid, spesielt blant unge. At de slutter med skremselspropaganda. Også håper jeg at de som sliter og ønsker hjelp får den hjelpen de trenger uten å bli straffet og stigmatisert i prosessen.
Skremselspropaganda og tapt krigføring
En artikkel i Filter Nyheter tar for seg hvordan Lossius er enig, og legger til at fokuset må endres.
– Den skrekkproragandaen som har vært i forhold til cannabis må vekk. Det er feilinformasjon. Det som er viktig nå etterhvert, er at vi får en annen debatt om såkalt narkotika. Hva er det? Vi har mennesker som dør av overdoser som havner i samme kategori som marihuanabrukere. Da har vi feil fokus. Alt er ikke like farlig, og vi er nødt til å begynne å differensiere, sier Lossius.
Tror du at rusreformen kan være med på å bidra til å skape en ny definisjon av narkotika?
– Det jeg håper er at rusreformen gjør oss mer edruelig i måten vi tenker på. At vi etterhvert kan få til en klok diskusjon om hva som er bra og ikke, det er vi et stykke unna nå.
Det er fremdeles mange detaljer som skal diskuteres. Reformen er forventet å være klar til sommeren 2021.
– Håpet nå er at vi får en runde med noen høringssvar som er positive, hvor det er en forståelse for skillet mellom legalisering og avkriminalisering. Og at man støtter opp om denne reformen slik at det er noe som lar seg realisere.
