Etterlyser skuespillertilbud i Bergen

Publisert:11. mars 2020Oppdatert:12. mars 2020, 11:01
I SCENELSYET: Videregående eleven Natasja Smørholm spilte i forestillingen Heim 2 på Det Vestnorske Teateret.

Teaterutdannelsene er sentrert rundt hovedstaden. Bergen lider som et resultat.

Opptaksprøver til skuespillerutdannelsene er igang, og søkere har fire alternativer å velge mellom i Oslo; Teaterhøgskolen, Høyskolen Kristiania, Musikkteaterhøyskolen og NSKI Høyskole. 

Teatersjef for Det Vestnorske Teateret, Solrun Toft Iversen mener det er flere fordeler ved at en av skolene er plassert i Bergen. 

– Vi har absolutt et behov for folk som har en forankring til denne regionen fordi det styrker oss som teater. Det er noe annet enn å hente inn en skuespiller fra Oslo, som spiller en forestilling og reiser tilbake, forteller hun.


DET VESTNORSKE TEATERET: Ved Torgallmenningen i Bergen står teateret et steinkast fra Den Nationale Scene. Foto: Elise Welde

Unge og lovende


I KOSTYME: Natasja Smørholm på øving til Heim 2. Foto: Privat

Natasja Smørholm går sisteåret på dramalinja ved Fyllingsdalen videregående skole. Hun har kommet inn på Bårdar Akademiet i Oslo. Smørholm forteller at det ikke nødvendigvis er Oslo hun vil til, men at hun søkte seg dit fordi det er der teaterskolene ligger. Hun tror en skuespillerutdannelse i Bergen er ettertraktet.

– Det er jo stort teatermiljø i Bergen, det er helt ulogisk at det ikke skal være noe utdannelse her. Det å komme inn på teaterskolene er et nåløye i seg selv, utdyper hun.

– For unge er det et stort steg å flytte til Oslo, og det er ikke det alle nødvendigvis vil. Du blir likevel tvunget til det fordi det er der skoletilbudene er, fortsetter hun. 

 

Et mangfoldig teater-Norge


TEATERSJEF: Solrun Toft Iversen er teatersjef ved Det Vestnorske Teateret. Foto: Poul Iversen

Teatersjef Solrun Iversen forteller at ettersom teaterutdannelsene er i Oslo, stilles det krav til opptaksjuryen om å tenke dialektmangfold, og til teatersjefer om å orientere seg rundt hvem som blir utdannet.

– Studentene som blir tatt opp må være representative for hvem vi er som samfunn, sier hun. 

Videre sier hun at dersom det var en skuespillerutdannelse i Bergen ville hun sett alle visningene, men at hun ikke har samme tilgang ettersom de fleste visningene er i Oslo. Denne begrensede tilgangen går på bekostning av de som potensielt kunne tenke seg å jobbe i Bergen, og derfor også for teatrene i Bergen som ikke får fanget opp talentene. 

 

 

Fra Oslo til Bergen


SKUESPILLER: Ameli Isungset Agbota står utenfor Den Nationale Scene i Bergen. Foto: Elise Welde

Skuespiller Ameli Isungset Agbota er selv utdannet fra Teaterhøgskolen i Oslo, og jobber på Den Nationale Scene i Bergen. Hun synes også det er dumt at det ikke er mulighet for skuespillere å utdanne seg i Bergen. 

– Jeg tror at jo flere skuespillerutdannelser vi har, desto flere skuespillere vil det bli, og derav også høyere nivå på skuespillere i Norge, utdyper hun. 

Det er likevel usikkert hvorvidt det er behov for en teaterskole i Bergen, forteller skuespiller Agbota. Hun sier at det allerede utdannes flere enn det er arbeid til. Dette sier teatersjef Iversen seg også enig i.

Tvinges til hovedstaden

BRØDRENE LØVEHJERTE: Filip Kremner Rasmussen på scenen. Foto: Kata Pasztor

Filip Rasmussen er klassekamerat med Natasja Smørholm på Fyllingsdalen videregående skole, og mener at teatermiljøet i Bergen er for lite til å ha et utdanningstilbud.

– Skuespillere må uansett til Oslo for å jobbe. Det gjelder ikke bare arbeidsplasser på teatre, men at det også er flere prosjekter innen film som gjør at unge kunstnere trekkes dit, sier han. 

Videre sier han at Den Nationale Scene ikke vektlegger dialekt når de ansetter skuespillere. 

– Hvis de bergenske skuespillerne er gode nok så blir de jo ringt. Det er litt spenstig når man ser en forestilling og hvert familiemedlem har hver sin dialekt, forteller han. 

Hva er løsningen?

Teatersjef Iversen forteller at løsningen er å plassere skolene mer jevnt utover. 

–  Nå er det vel fire skoler i Oslo som er litt i overkant, svarer hun.

Hun informerer at andre steder i verden har utdannelser knyttet til institusjonene, med mentorordninger der man får utdannelse gjennom å arbeide. Hun forklarer at denne løsningen ville gitt teatersjefene nærhet til talentene som er i egen region.

Skuespiller Agbota ved DNS forteller:  

– Sultne skuespillere som ikke får jobb eller vil jobbe selvstendig skaper allerede sine egne arbeidsplasser ved å danne kompanier, som fører til et større kunstnerisk mangfold. Dette ansvaret ligger også på skolene som må informere om denne muligheten.

Bymag etterlyser svar fra Kunnskapsdepartementet, Tore Sandnes Becker svarer i en e-post.

Kunnskapsdepartementet svarer at Universitetene og Høyskolene selv bestemmer hvilke studier de tilbyr. De har ansvar for å vurdere dette på bakgrunn av samfunnets behov og etterspørsel.