–Det er en helt fantastisk sport, sier Johanne Øra Danielsen mens hun ser på kampen mellom Bergen Wet City Rollers og Nidaros Killer Bs. Hun er en av de frivillige som er ansvarlige for arrangementet.
–Roller Derby startet som et show i pausen under fotballkamper for menn. Man kunne vel sammenligne det med amerikansk wrestling, det var skuespill med damer kun ment som underholdning.
Inn i mellom spørsmålene benytter Danielsen muligheten til å rope og heie på Bergenslaget på banen. Hvert lag har fem spillere på banen til en hver tid, hvor én på hvert lag har rollen som jammer, som spiller med en stjerne på hjelmen. Jammeren skal prøve å komme seg gjennom forsvaret til det andre laget, og henter poeng til laget for hver spiller de kommer forbi.
Bildeforbud
–Alt er ganske punk. Alle på banen har kallenavn, eller derbynavn, og mange liker å kle seg litt ut og sminke seg i ansiktet. Det er jo en del knuffing og dytting, så vi har medics tilstede.
Arrangementet har et forbud mot å ta bilde av skadede spillere. Når noen faller og slår seg stiller alle dommerne seg foran den skadede, slik at man ikke kan se og fotografere vedkommende.
–Ingen har lyst til å bli tatt bilde av når man ligger og gråter, sier Siv Kristin Stakkestad og skjærer en grimase. Hun er speaker under arrangementet og jobber for å forklare alt som skjer på banen for de uinnvidde tilskuerne.
–Ikke en komfortabel ledelse
Spillet er delt opp i to omganger på 30 minutter, som igjen blir delt opp i korte jams. Disse varer i maksimalt to minutter og fører til intenst spill. Mot slutten av kampen er stillingen 161-149 til Wet City Rollers. Med kun én jam igjen kan det virke som en komfortabel ledelse.
–Det er ikke en komfortabel ledelse, sier en på sidelinjen og rister på hodet. Hun heter Karoline, med derbynavnet «Marie Furie». Hun fikk syv straffer i løpet av kampen og fikk derfor ikke spille lenger.
Likevel klarer den bergenske jammeren å hente mange poeng i den siste jam-en og gjør at Bergenslaget vinner 177-153.
Mye kunnskap for å kunne spille
Etter kampen forteller spillerne Frida og Miranda, eller som de heter på banen: «Sick Dagger» og «Mandarin», om deres forhold til idretten.
–Det beste med Roller Derby er den gode stemningen og lagånden. Det kan se ganske røft ut der ute, med all dyttingen, men alt det går bort med en gang kampen er over, sier de.
De forklarer at derbynavnene er viktige, og at man ofte bruker dem på trening og på banen når de snakker med hverandre.
–Jeg fikk navnet mitt fordi jeg har så spisse skuldre, sier Frida/«Sick Dagger».
–De andre valgte vel navnet for meg, innser Miranda/«Mandarin».
Frida har spilt i over fire og et halvt år, og spilt mange kamper. Miranda begynte høsten 2017 og dette var hennes første kamp. De forklarer at de kompliserte reglene er viktige for å kunne spille trygt, så alle som skal på banen må gjennomføre en teoritest først. Likevel er de ikke helt stødige på alle reglene selv.
–Skjønner vi alle reglene? De forandrer seg hele tiden, så det er ikke godt å si, sier de og ler.
–Fremtiden for norsk skøytesport
Leder for Bergensklubben, Marte Teigen, er begeistret for veksten idretten har hatt.
–Jeg tror det er den sporten som vokser mest akkurat nå. Før var det veldig sentrert i USA, men nå er det spredd over hele verden. Vi har rekruttering to ganger i året, og pleier å hente inn 10-20 medlemmer for hver gang. Det er veldig fint, fordi vi når folk som ikke nødvendigvis har drevet med idrett før.
Hun forklarer at det tar lang tid å bli spilleklar, og ikke alle ønsker å spille kamper. Noen blir dommere, noen blir NSOer - “non-skating officials”, mens andre bare synes det er gøy å gå på rulleskøyter.
–Vi begynte i høsten 2012. Vi samlet en liten gjeng og prøvde å sette i gang noe. Vi bestilte rulleskøyter på nettet og sto utendørs helt til vi fikk midler til å spille inne, vi hadde ingen anelse hva vi holdt på med.
Teigen forteller at de nylig fikk besøk av en fra Norsk Skøyteforbund, som så mye potensiale i veksten til idretten.
–Hun sa at dette var “fremtiden til norsk skøytesport”, så det var jo veldig stas.
