Én av fem har blitt utsatt for hatytringer det siste året

Publisert:27. februar 2019Oppdatert:22. mars 2019, 23:23
1 av 5 LHBT-personer er utsatt for hatefulle ytringer og trusler i mye større grad enn den øvrige befolkningen. PHOTO: Brett Sayles /PEXELS

Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner har en betydelig høyere sannsynlighet for å bli utsatt for hatefulle ytringer og trusler enn befolkningen for øvrig viser en ny rapport.

– Det er veldig bekymringsfulle tall. Det påvirker både dem som mottar hatefulle ytringer, men når det gjelder kjønn, seksualitet og etnisitet, så angår det også hele gruppen. Det påvirker livene til både dem som mottar ytringer og alle som tilhører samme målgruppe, sier Ingrid Linda Bakken. Hun er informasjons- og arrangementskoordinator i Foreningen for Kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI) Bergen og Hordaland.

er publisert av Instituttet for Samfunnsforskning (ISF). Den viser at én av fem LHBT-personer har opplevd å ha blitt utsatt for hatytringer det siste året, mens én av syv opplever å ha blitt utsatt for konkrete trusler.

Audun Fladmoe og Marjan Nadim, to av forskerne


Ingrid Linde Bakken, informasjons- og arrangementskoordinator i FRI Bergen og Hordaland.

bak rapporten, forteller til at denne er den mest omfattende kartleggingen av tematikken i Norge. Rapporten viser også at ytringer LHBT-personer mottar ofte er rettet mot egenskaper de ikke kan endre om seg selv, noe de konkluderer kan oppleves som mer nært og belastende.

– Du ville ikke spekulere i penisstørrelsen til Jonas Gahr Støre

– Jeg har merket at transpersoner i Norge er de som opplever mest hets, sier Vegard Stensen.

Stensen er leder i Skeive Studenter og forklarer at transpersoner er spesielt sårbare fordi de ikke blir fanget opp i lovene. Siden kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ikke er spesifisert i lovene betyr det at transpersoner ikke har et like sterkt rettsvern som andre.

Hvert år inviterer Skeive Studenter gjester til å snakke på transminnedagen, en dag som minner om transpersoner som har mistet sitt liv. På den forrige transminnedagen inviterte transaktivist Christine M. Jentoft, som hadde en dårlig opplevelse etter å ha skrevet en kronikk.

– Noen svarte på kronikken i samme avis. Der ble det spekulert om kjønnsdelene hennes, noe som absolutt ikke er greit. Du ville ikke spekulere i penisstørrelsen til Jonas Gahr Støre, sier Stensen.

Den nye rapporten viser at nett og sosiale medier er de stedene der LHBT-personer er utsatt for mest hets. Stensen forteller at dette ikke er uvanlig og at man ofte ser at de første kommentarene på et innlegg skrevet av transpersoner er nedsettende og diskriminerende.

– Det blir veldig usaklig og trist. Utviklingen for transpersoner, synes jeg, går veldig tregt, sier Stensen.

– Jeg husker den seksualundervisningen jeg fikk var veldig enkel, “du får hår på tissen” og “jenter får mensen.” Vi trenger mer åpenhet om sex og seksualitet i seksualundervisningen. Du får ikke mye informasjon om temaer som voldtekt eller kjønn og seksualitet. En ny undervisningsplan kan definitivt hjelpe nyere generasjoner å forstå disse temaene mye bedre, utdyper han.

Mer åpenhet om sex og seksualitet i seksualundervisningen

Bakken i FRI  Bergen og Hordaland er enig i at mye burde være bedre, men hun håper at økt debatt om og fra transpersoner kan føre til mer forståelse i samfunnet og mer forskning i feltet.

– Det er et av de områdene hvor vi har lengst igjen å gå, men det er noe vi begynner å jobbe veldig mye med nå. Vi har fått serier på TV-er, for eksempel “Født i Feil Kropp”, der man får mer kunnskap som kanskje den generelle befolkningen har visst lite om fram til nå, sier Bakken.

Hun forteller at mange elever og organisasjoner har kritisert undervisningsplanen for å være mangelfull og fokusere kun på reproduksjon og lite på andre deler av seksualiteten. Hun forteller oss at det er mange positive nye tiltak i som ble nylig vedtatt.

Bakken sier at det er mye vi selv kan gjøre for å endre samfunnsoppfatninger og forventninger når det handler kjønn og seksualitet.

– Vi kan jobbe mer med å utvide grensene våre for hvordan det er greit å være menneske. Det er veldig strenge forventninger til hvordan vi skal være som “mann” eller “kvinne”. Allerede før et barn blir født så legger man forventninger til hva type fritidsaktiviteter de skal drive, om de skal gå i rosa eller blått, om de skal gå i kjole eller bukse, sier Bakken.

– Vi kan også endre språket vi bruker. Hvis venninnen din får en ny kjæreste, kan du spørre “Hva heter kjæresten din?” i stedet for å si “Hva heter han?”, for å ikke anta seksualiteten på forhånd.

– Det er et demokratisk problem

Forskerne bak rapporten skriver at det er behov for studier som ser på større samfunnsmessige konsekvenser av hatefulle ytringer – både for individene og gruppene som utsettes, og for ytringsfrihetens status mer generelt. 

– Det er et demokratisk problem. Det er et problem for ytringsfriheten hvis folk blir redde for å ytre seg i frykt for hets og trusler, sier Bakken. Hun utdyper at det i dagens samfunn er lett å gi veldig rask tilbakemelding, men at dette også betyr at mange blir utsatt for hatefulle ytringer og negativitet i større grad og mye raskere.