Bekymret for bibliotekene

Publisert:13. februar 2019Oppdatert:14. februar 2019, 10:03
Bergen offentlige bibliotek. Foto: Ina Romslo Rønning

–Når man ikke får litteraturen med seg inn i det digitale tilbudet er det en sterk trussel mot biblioteket som institusjon, sier bibliotekar Ørjan Persen.

I et åpent brev til kulturministeren i  den 10. februar uttrykker syv biblioteksjefer bekymring for at folkebibliotekene ikke har rettigheter for utlån av norske e-lydbøker.

 

– Publikummet blir taperne

–Folk vil ha bøkene rett på mobilen, sier bibliotekar Ørjan Persen ved Bergen offentlige bibliotek.

I følge Persen skulle man tro at digitaliseringen gjør bøkene mer tilgjengelig, men slik er det ikke. Han mener at lisensene nå er så dyre at det ikke er mulig for bibliotekene å inngå avtaler med forlagene. Bibliotekaren sier han ikke forstår hvilken strategi forlagene har da bibliotekene skaper interesse for bøker og sprer nye formater til nye lesere.

-Publikummet blir taperne. Som følge av manglende avtaler blir tilbudet i biblioteket dårligere, sier Persen.

 


BEKYMRET: Ørjan Persen er bekymret for bibliotekenes fremtid.

 

Tidkrevende prosess

Bymag har vært i kontakt med Einar Ibenholt, direktør for strategi i Gyldendal. Han sier at man venter på et forslag fra Nasjonalbiblioteket og forleggerforeningen om en overordnet struktur for hvordan det skal løses. Han presiserer at Gyldendal ikke gir ut lydbøker og at deres forbindelse til Lydbokforlaget kun er på eiersiden. 

–Man må passe på at alles interesser ivaretas. Forfattere, oversettere, forlagene og bibliotekene er noen av partene som involveres i en avtale, sier han.

Kristenn Einarsson, administrerende direktør i forleggerforeningen, understreker at det ikke er opp til forleggerforeningen å inngå noen avtale med bibliotekene. – Hvert enkelt forlag står fritt til å selge lisenser for utlån eller ikke, sier han. 

Einarsson påpeker at det tok to år å få på plass en avtale for e-bøker og at man nå har arbeidet et års tid med å få til en avtale om e-lydbøker. 

– Saken er at kulturministeren har bedt Nasjonalbiblioteket om å foreslå en modell som de vil anbefale å bruke i denne sammenheng, sier direktøren for forleggerforeningen.

 


Kristenn Einarsson, administrerende direktør i forleggerforeningen. Pressefoto: Kristin Hefte.

 

Bibliotekenes hjørnestein

Persen sammenligner digitalisering av bøker med både musikk- og filmindustrien. På lik linje som for eksempel Netflix og HBO har også de ulike strømmetjenestene for bøker ulikt innhold.

To slike strømmetjenester for bøker er Storytel og Fabel. I førstnevnte har forlaget Cappelen Damm en eierandel på 50%. Fabel eies av Lydbokforlaget, som igjen eies av forlagene Aschehoug og Gyldendal.

For å få tilgang på de e-lydbøkene man ønsker kan man altså ende opp med å måtte ha abonnementer hos flere av strømmetjenestene.

– De som ikke kan betale for seg får dermed et mindre utvalg av bøker, sier bibliotekaren. 

Persen er kritisk til at det enda ikke foreligger en avtale for utlån av e-lydbøker mellom de største norske bokforlagene og folkebibliotekene. Selv om bibliotekene siden 80-tallet også har hatt et tilbud innen film og musikk er det alltid bøker som har vært det viktigste. 

– Hvis man mister innholdet kan man spørre seg om man trenger biblioteket, uttaler Persen.

 

18. februar skal saken opp i en åpen høring i Stortingets familie- og kulturkomité.