Sondre Båtstrand (MDG) har levert et skriftlig spørsmål til komitén for miljø og byutvikling om bruk av glyfosat i kommunen. Spørsmålet handler om hvilke tiltak kommunen har gjort for å minimere bruken av giftstoffet. Han ber også kommunen om å spesifere begrensninger av stoffets bruk. Bergen Kommune har svart på spørsmålene slik:

«Det er kun parkslirekne og andre fremmede planter som er på svartelisten, som Etat for Bygg og Eiendom (EBE) bekjemper med Glyfosat.»

Sondre Båtstrand  mener dette er unødvendig.

- Det er fullt mulig å bekjempe ugress uten å bruke gift.

Han nevner fremfor alt Heatweed-maskinene som dreper ugress uten kjemikalier gjennom å bruke kokende vann. 

Møtt mye motstand

Glyfosat er virkestoffet i blant annet bestselgerproduktet RoundUp som er et plantevernmiddel av Monsanto Corp. Skadevirkningene av glyfosat har vært omstridt. IARC (International Agency for Research on Cancer), som arbeider under WHO,  konkluderer i sin undersøkelse fra 2015 at stoffet er en sannsynlig årsak til utvikling av kreft i mennesker. Derimot fant EFSA i sin undersøkelse ingen kobling mellom glyfosat og utvikling av kreft.

Glyfosat har vært mye diskutert i det siste etter at Monsanto Corp ble pålagt å betale 289 millioner amerikanske dollar i erstatning til en tidligere medarbeider. Juryen konkluderte at bruk av plantevernmidlene RoundUp og Ranger Pro hadde forårsaket kreft hos medarbeideren.

I fjor signerte 1,3 millioner EU-borgere et opprop om å forby bruk av glyfosat. Medlemslandene ville derimot ikke utfase stoffet men ga det en kortere fornyelse av 5 år. Dette betyr at evaluering av stoffets sikkerhet skal begynnes igjen etter to år.

EU oppfordrer sine medlemsland til å minimere bruken av glyfosat i nærheten av barnehage og offentlige anlegg som parker. Likevel har EBE brukt stoffet i bekjempelsen av ugress som står på svartelisten selv ved sykehjem, parker og barnehage. EBE påstår selv at «begge disse områdene er utilgjengelige for barna».

- Men hva er egentlig definisjonen av hvor barna kan bevege seg? spør Båtstrand. 

Forskjellige syn på kostnadene

I det skriftlige svaret til Båtstrand sier Bergen Kommune følgende:

«EBE anser den fremmede, svartlistede arten parkslirekne som det største problemet, og bekjempelse med andre metoder er langvarig og dyrt.»

Videre skriver Bergen Kommune at «ved utfasing av Glyfosat må Bergen kommune akseptere ugress i anleggene eller kjøpe inn flere Heatweed-maskiner og ansette mer folk til å bruke dem».

Men denne påstanden kritiserer både Båtstrand og Lars Breivik fra Wikholm Anleggsgartnermester.

- Det finnes mange begrensninger ved bruk av glyfosat. Du kan ikke bruke det hvis det finnes pollinerende insekter i nærheten, når det er vind eller regn og så må man stenge området i to eller tre uker, Breivik forklarer.

I tillegg så er det strengt forbudt å bruke glyfosat ved vannområdene.

- Med tanke på alle de bakdelene og kostnadene av glyfosatbruk så nærmer man seg prisen av en Heatweed-maskin, sier Breivik.

- Begge trenger logistikk, bruk av biler og sertifiserte ansatte.

Han anser Heatweed-maskinene som en investering. Han mener også at de som bestiller tjenestene bør spesifisere i bestillingen at arbeidet skal gjøres glyfosatfritt. Da får selskapene sterkere insentiver for å bytte til miljøvennlige alternativer.

Når Wikholm Anleggsgartnermester har brukt glyfosat siste gang, kan Breivik ikke huske.

- Vi gjør, i prinsipp, alt med enten Heatweed, gassbrennere eller gjennom plukking. Noen må vise at det går ann å gjøre det uten glyfosat, sier Breivik.

Alle brukere i EBE må ha autorisasjon for å bruke glyfosat. Til tross for dette, er RoundUp tilgjengelig for vanlige folk og selges i butikker i hele landet.

Båtstrand er likevel optimistisk for fremtiden. Han synes at den kortere fornyelseperioden i steden for automatisk fornyelse i EU er et tegn på positiv utvikling.

- Endringer møter alltid motstand. Vi går i rett retning. Folk blir mer og mer opptatt av miljøspørsmål, sier han.

Båtstrands spørsmål kommer til å bli behandlet i komitemøtet 6.september.