Til sommeren i 2018 er Puddefjorden ferdig tildekket med ny sjøbunn for å få bukt med miljøgiftene som ligger der. Bergen Kommune og Omland havnevesen venter nå på midler for å foreta den samme metoden ved Store Lungegårdsvann.
-Vi har kartlagt miljøgiftene i Store Lungegårdsvann og sitter klar med søknader til dette prosjektet, det er bare opp til politikerne nå, sier Gry Stenersen, som er prosjektleder i Bergen Kommune.
Terje van der Mereen, forsker ved Havforskningsinstituttet i Bergen er bekymret for at Store Lungegårdsvann kan være gyteområde for kysttorsk.
- Det er viktig at man gjør en kartlegging, slik at man får svar på om dette er tilfelle, og eventuelt omfanget av det. Det er flere indikasjoner på at det kan være et gyteområde her, og det er en relativ enkel undersøkelse som må gjøres i slutten av mars når gytesesongen er på topp.
Merkelig
Per Vikse er ansatt i klimaseksjonen i Bergen Kommune, og har fulgt prosjektet tett. Han sier det ligger gode rapporter på marine-mangfoldet i området. Informasjonen i rapportene kommer blant annet fra naturdatabasen.
-Dette høres veldig merkelig ut, og om havforskningsinstituttet vet noe ønsker vi informasjon på dette.
Mereen sier det ikke er deres jobb å gå til kommunen med dette, men påpeker bare viktigheten av at det blir gjort en kartlegging.
Det er fiskeridirektoratet i Bergen som har ansvar for å komme med informasjon til disse naturdatabasene. Kommunikasjonsrådgiver i fiskeridirektoratet, Olav Lekve, kan fortelle at de ikke har registrert noe gyting ved Store Lungegårdsvann. -Vi kan ikke utelukke at det er et gyteområde, men har ikke noe data herfra. Det kan være flere grunner til dette, men den saken ligger ikke på vårt bord for øyeblikket.
Kommer ikke til å foreta kartlegging
Om det finnes slike gyteområder der, og området blir tildekket, kan det føre til at torsken velger andre gyteområder som er mindre gunstig for overlevelsen til avkommet. Torsken gyter typisk inne i fjordarmer, våger og poller der fisken gjerne velger ut forhøyninger og fjellformasjoner under vann til selve gytingen.
Van der Meeren forteller at det er gjort sikre observasjoner av ungtorsk blant tang og tare på grunt vann der, noe som er typisk i nærheten av gyteområder, og at flere tidligere har fisket større torsk på vandring i strømmen ut fra Store Lungegårdsvann. Videre sier han at det er mulig at miljøgiftene kan påvirke økosystemet der, men at det neppe har betydning for eventuelle torskelarver som klekker fra egg gytt i området.
-Bestandene av kysttorsk er lave, og det er derfor viktig å få kartlagt gyteplasser og oppvekstområder for yngelen før eventuelle inngrep. Skulle man finne torskeegg bør inngrep planlegges med tanke på minst mulig forstyrrelse under gytingen og når larvene svømmer fritt i vannet forteller Mereen.
Stenersen bekrefter at de ikke har foretatt kartlegging av Store Lungegårdsvann som gyteområde, og sier at de heller ikke kommer til å foreta noen slike kartlegginger.
-Det er ikke vårt ansvar, vi kartlegger kun miljøgiftene i området. På spørsmål om hvem som eventuelt skulle utføre slik kartlegging sier hun det er forskerne sitt ansvar.
