- Jeg har aldri sett en bedre dramafilm

Publisert:19. januar 2017Oppdatert:25. januar 2017, 13:57

En av årets aller beste filmer leverer mesterlig hjerteskjærende øyeblikk på bestilling

Joe (Kyle Chandler) og Lee (Casey Affleck) er brødre i Manchester by the sea.
Filmen handler i stor grad om sorg, død, elendighet og å komme seg videre fra fortiden.
Lucas Hedges (19) gjør en meget nicolas cage jobb som Patrick Chandler i Manchester by the sea

Da rulleteksten til Manchester by the sea begynte å rulle oppover kinolerretet satt jeg urørlig i setet. Resten av kinosalen var i samme stemning. Filmen vi akkurat hadde sett hadde noe helt spesielt ved seg.

Alt stemmer med denne dramaperlen. Regien er vakker, flytende og forteller den gripende historien uten å melke følelsene for mye. Regissør og manusforfatter Kenneth Logeran har gjort en fantastisk jobb med å tvinne sammen bilder fra nåtiden og dramatiske flashbacks som forteller om hvordan figurene i filmen har blitt som de er.

De tårevåte øyeblikkene presenteres på løpende bånd, men uten at det virker overdrevet eller fremtvunget. Filmen er et sammenkok av sterke følelser, hjelpesløshet, bunnløs fortvilelse og depresjon, og det merkes absolutt av filmseerne. Man forlater absolutt ikke kinosalen lett til sinns etter å ha sett Manchester by the sea.

Tilbake til starten

Filmens handling sparkes i gang av at Joe Chandler (Kyle Chandler) dør plutselig. Hans bror Lee Chandler (Casey Affleck) drar sporenstreks tilbake til hjembyen sin Manchester-by-the-sea for å overvære begravelsen, men får der vite at hans avdøde bror har utpekt ham som den nye vergen til tenåringssønnen Patrick (Lucas Hedges).

Lee er motvillig til den beslutningen, og føler seg ikke i stand til å ta på seg jobben som verge for sin nevø. Patrick har ikke lyst til å dra fra hjemmet sitt for å bli med onkelen, mens Lee har store vanskeligheter med å flytte hjem igjen på grunn av tragiske hendelser fra fortiden.

Den indre kampen i Lee portretteres på magisk vis av Casey Affleck, som leverer sin beste rolleprestasjon i karrieren. De mystiske hendelsene fra fortiden presenteres gradvis, og Lees personlighet pakkes ut bit for bit gjennom filmens relativt lange spilletid på 137 minutter. Afflecks rolige og lavmælte tolkning av Lee Chandler er verdt inngangspengene alene.

Lucas Hedges gjør også en strålende jobb i rollen som Patrick Chandler, tenåringen som brått mister sin far. Han spiller en figur som på overflaten ser ut til å ta situasjonen med fatning, men som innvendig sørger over tapet på sin egen måte. Figuren reagerer ikke på dødsfallet slik lokalsamfunnet kanskje forventer, noe regissør Logeran også legger fokus på.

Hvordan skal man sørge?

Et spørsmål filmen tar opp er hva som blir regnet som en akseptabel måte å reagere på tapet av et nært familiemedlem på. Skal man bryte sammen i gråt, skal man ta seg noen dager fri fra skole eller jobb, hvor lang tid trenger man på å komme seg over tapet på, og ikke minst hvordan reagerer utenforstående på det hele?

Jeg føler filmen presenterer forskjellige reaksjoner på interessante vis, og spør seeren hva som virker mest naturlig. De forskjellige karakterene i familien Chandler har alle sine problemer og traumatiske hendelser fra fortiden, og filmen fokuserer mye på de forskjellige måtene de takler motgangen i sine liv.

For hovedkarakteren Lee Chandlers del dreier mye av historien om hvordan tragiske hendelser fra fortiden fremdeles spiller en stor rolle i hans liv, og hvordan han takler det å plutselig være tilbake i hjembyen hvor alt fant sted. 

En Oscarverdig prestasjon

Jeg er sikker på at Manchester by the sea kommer til å være en av de største favorittene i så og si samtlige av de store kategoriene i neste måneds Oscar-utdeling, men sikrest av alt føler jeg meg på at Casey Affleck stiller meget sterkt i kategorien for beste mannlige skuespiller.

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett en bedre dramafilm og karakterstudie enn Manchester by the sea, og mye av æren for det må gå til skuespillerprestasjonene som er uhyre sterke hos alle karakterer i filmen. Regien og manuset er også av meget høy kvalitet, men måten det presenteres på gjør denne filmen til noe spesielt.

Man kan si hva man vil om Casey Affleck som person, ryktene og påstandene som florerer om han er ikke akkurat utelukkende positive i sine beskrivelser, men i Manchester by the sea beviser lillebroren til Batman nok en gang at han har et helt spesielt talent for skuespill.