Stjernepoeter besøkte Bergen

Publisert:15. mars 2019Oppdatert:15. mars 2019, 15:29
Poetene CAConrad og Eileen Myles besøkte litteraturhuset i Bergen onsdag kveld.

–Poesi er som sex, du vet når det er bra, sier poeten CAConrad, mens Eileen Myles sammenligner poesi med ekstremisme.

De amerikanske samtidspoetene Eileen Myles og CAConrad hadde en samtale om poesi for en fullsatt sal på Litteraturhuset i Bergen. Samtidspoetene snakket om arbeidet sitt, og om å leve et liv i poesiens tjeneste for et begeistret publikum.

Stjernebesøk på Litteraturhuset

Arrangøren beskriver Eileen Myles som en av USAs største nålevende poeter, og CAConrad har hen som en av sine største konspirasjonskilder.


Anna-Lisa Johannesen var tilskuer under poetisk prat

Tilskuer Anna-Lisa Johannesen var fra seg av entusiasme over poesisamtalen. – Det er stort at poeter som de kommer til Bergen for folk kan bli veldig like i små byer. De representerer identiteten utenfor normen. 

Poesi er ekstremt i dagens samfunn

- Poesi er ekstremt fordi det snakker om det som ikke blir snakket om i samfunnet. Det som det ikke blir spurt om, det som ikke er nødvendig å snakke om, sier Myles i rødrutet tømrerskjorte og et skarpt blikk gjennom briller med kraftig ramme.

CAConrad, med blomstrende pannebånd og rødglitrende negler,  mener at det er for få mennesker som er kunstnere. – Det er en dårlig ide for planeten at du må gå på jobb, glem å gå på business-skole, gå heller på kunstskole, og ta opp plass i samfunnet sier hen til stor begeistring fra salen.

 

Poetene leste fra sine nyeste verk, og fortalte om ukonvensjonelle oppvekster som ledet de til å leve livet sitt som poeter. 

– Moren min ville ikke jobbe, så jeg begynte å selge blomster på gata fra jeg var 8 år for å tjene penger til familien sier CAConrad. – Med en kaotisk oppvekst ble poesi det eneste stedet hen kunne høre seg selv.

CAConrad benytter seg av forskjellige ritualer for å få inspirasjon til diktene sine. – For eksempel kan jeg velge å kun spise mat som er rød en dag, oransje en annen dag, og grønn neste dag.  Jeg fant en rød parykk i søpla utenfor der jeg bodde, tok den på, og spiste samtidig kun rød mat. Omgivelsene rundt meg responderte på en sånn måte at jeg fikk masse innspill til diktene mine.

Portrettdokumentaren “I hope I’m Loud When I’m Dead” om de to poetene vises på Bergen Kunsthall fram til 31. mars.