Sterk misnøye på medisinstudiet

Publisert:8. mars 2019Oppdatert:15. mars 2019, 15:05
Studenter på medisinstudiet mener praksisordningen er for dårlig.

Medisinstudenter ved UiB synes praksisen er for dårlig. - Få er fornøyd og flere skulker, forteller medisinstudent Christopher Almo.

I 2015 ble en ny studieplan innført for medisinstudiet ved Universitetet i Bergen. I den nye planen ble praksisperiodene endret slik at studentene nå skal i obligatorisk praksis tidlig i studieløpet.

Almo er på sitt fjerde semester av medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, og har allerede opplevd at praksisen ikke fungerer slik den burde. 

Vi er småhissige. Vi opplever at praksisordningen er usystematisk og koordineringen er dårlig. Praksis er viktig for oss, sier han.

Også medstudent Edle Hilton opplever at mange er misfornøyd med praksisen på studiet.

– Vi får veldig lite utbytte når avdelingen vi kommer på ikke vet hva vi skal lære og hvorfor vi er der. Vi får lite klinisk erfaring, noe som er farlig for både pasienter og oss selv når vi kommer ut i arbeid.  

– De finner en lege i farten

Christopher Almo forteller at flere studenter har opplevd at ingen på praksisstedet vet at de skal komme når de møter opp.

– De finner en lege i farten, men legen har kanskje bare en eller to konsultasjoner. Dette fører til at man blir sendt hjem tidlig. Dette har jeg selv opplevd. 

Praksisen varierer imidlertid fra avdeling til avdeling. Noen studenter blir tatt godt hånd om mens andre blir sendt hjem.

– Dette oppleves som urettferdig, forklarer han. 


Student Christopher Almo mener at praksisen ved Det medisinske fakultet er for dårlig.


Leder for Norsk medisinstudentforening (Nmf) Bergen, Lene Dæhlin, forteller at ingen studenter formelt har klaget dette inn. 

– Men jeg vet at det er misnøye blant studentene. Noen føler de ikke blir tatt godt imot, og det er stor forskjell på praksisstedene, forteller hun. 

- Vi får knapt være med i samtale

At praksisen varierer mye fra avdeling til avdeling synes også Selma Lejlic og Sofie Haugan Shrivastava er urettferdig. De er begge på sitt sjette semester og i praksis sammen. 

– Vi har venner som får assistere på operasjon, men vi får knapt være med i samtale. Det er helt tilfeldig hvilken avdeling man havner i, og hvordan man blir tatt hånd om, sier Lejlic. 


Selma Lejlic og Sofie Haugan Shrivastava opplever å ikke bli hørt.

Studentene må være på samme praksissted de tre første årene av studiet. Lejlic og Shrivastiva er plassert i psykiatrien og er ikke fornøyd.

–  Mange av oppgavene vi har fått i etterkant av praksisperiodene har vi kunnet svare på, fordi vi ikke har fått erfaringene vi trenger. Fakultetet burde ikke sende oss til avdelinger som ikke er tilpasset for oss studenter og det vi skal lære, sier Shrivastava. 

 Både Lejlic og Shrivastiva mener at praksisen må organiseres bedre. 

– Hvor mye man lærer i praksis kan ikke bare være avhengig av hvilken lege man får eller hvilken avdeling man tilfeldigvis havner på. Problemene gjelder ikke bare oss, det er snakk om mange studenter på flere kull, sier Lejlic. 

Shrivastava forteller at hun flere ganger har sendt mail til UiB og forklart problemet, men har ikke mottatt svar. 

– Jeg opplever at de ansvarlige på fakultetet ikke tar til seg kritikk. Det er synd, for man mister motivasjon når det føles meningsløst å være i praksis. 


Studentene sier at tidlig praksis er en stor og viktig del av den nye studieplanen. - Fakultetet skryter av dette, men mange er misfornøyde, sier Sofie Haugan Shrivastava (i midten).

– Sykehusene får en stor pott med penger

Arne Tjølsen, ansvarlig for tidlig praksis ved Det medisinske fakultet, kjenner ikke til mailene som er sendt. 

– Dersom det er slik er det virkelig å beklage. Det skal være et prinsipp å alltid gi svar.


Arne Tjølsen, ansvarlig for tidlig praksis ved Det medisinske fakultet. Foto: UiB

Etter at Bymag tok kontakt med Tjølsen forrige uke, har fakultet sammen med sykehusene bestemt seg for at endringer må gjøres. 

– Vi har nok overvurdert hvor godt avdelingene husker informasjon som blir gitt. Nå har vi besluttet at avdelingene skal motta informasjon før hver praksisperiode, slik at de vet hva studentene skal lære. Tidligere ble ikke dette gjort.

Tjølsen sier videre at fakultetet ikke ønsker å fjerne praksisstedene som ikke fungerer, men håper på at samarbeid og møter med avdelingene kan løse problemene.

Han forteller at sykehusene har en undervisningsplikt. 

– Sykehusene får en stor pott med penger fra Helsedepartementet som skal brukes på undervisning, men de får ikke betalt per utplassering. Vi avtaler selv med sykehusene hva som skal inngå i undervisningen. 

Videre sier Tjølsen at de ansvarlige på sykehusene tidligere har sagt at de skal klare å ta hånd om medisinstudentene de fikk tildelt.

– Men det er de på gulvet som må ta ansvar i praksis. Vi har ting vi sliter med, men er avhengig av at sykehusavdelingene i like stor grad tar inn over seg dette. 

- Vi vet at ikke alt fungerer

Anne Mette Koch, leder i seksjon for fag og utdanning ved Haukeland sykehus, forteller at det har vært utfordringer med praksis på noen avdelinger. 


Anne Mette Koch, leder i seksjon for fag og utdanning ved Haukeland sykehus. Foto: UiB

– Vi har hatt møter om praksis og har laget en struktur slik at dette skal bli ivaretatt, men det er en relativt ny ordning og vi vet at ikke alt fungerer. 

Hun forteller at sykehuset har fire hovedoppgaver, der utdanning er en av dem. Videre sier Koch at fakultetet lager en beskrivelse for hva studentene skal lære i de ulike praksisperiodene, men at sykehuset har ansvar for å legge til rette for at målene kan nås. 

– For å oppnå målene er det vesentlig at studentene også deltar, er engasjerte og tar initiativ. 

Koch sier at  hun og sykehuset har tatt til seg tilbakemeldingene og fremover vil samarbeide med fakultetet for å bedre praksisen hos dem. 
 

Skulket praksis i to år

Alle medisinstudentene som Bymag har snakket med kjenner til medstudenter som opplever at praksisen er så dårlig at de heller tar fri.

Medisinstudent «Kaja» som ønsker å være anonym av frykt for reaksjoner fra fakultetet, er en av dem. Hun forteller at hun har skulket all praksis de tre siste semestrene. Hun er nå på sitt sjette semester.

 I dag begynte vi på en ny praksisperiode. Jeg møtte opp i morges, men jeg kommer til å skulke resten av uken. 

Hun har dermed skulket praksis de siste to årene. «Kaja» forteller at ingen visste om at hun skulle komme og hvor hun skulle være da hun mandag denne uken møtte opp på oppsatt avdeling. 

- Jeg trodde praksis skulle være spennende, og gi muligheten til å lære mye viktig som man ikke kan tilegne seg på andre måter, sier hun. 
 

– Mennesker gjør ikke alltid som de skal

Tjølsen og fakultetet kjenner ikke til problemer med skulking. 

– Det er dumt, men mennesker gjør ikke alltid som de skal.  Det er naturligvis bekymringsfullt at ikke alle studenter deltar på tidlig praksis.

Videre opplyser Tjølsen at det er et tillitsbasert system, men at sykehusene som utgangspunkt skal rapportere dersom studenter ikke møter opp.

– Vi tenkte at praksis tidlig i studiet skulle være så populært og positivt at streng kontroll av oppmøte ikke skulle være nødvendig, men vi må finne ut om ordningen må endres.

Tjølsen sier at tilbakemeldingene fra studentene skal bli tatt på alvor, og forteller at de kommer til å ha møter internt på fakultetet og med sykehusene for å bedre praksisen i løpet av semesteret.