Småbarnsmor blir nødt til å selge bilen

Publisert:11. mars 2019Oppdatert:12. mars 2019, 11:50
Gyri Halhjem står uten inntekt etter hun fikk avslag på uføretrygd tidligere i år. – I Norge skulle man jo tro at vi er sikret om en blir syk. Det er en vanlig oppfatning ute blant folk. Men det er vi jo ikke, ihvertfall ikke nå, sier Halhjem.

Regjeringen strammer inn regelverket for arbeidsavklaringspenger. Nå står småbarnsmoren Gyri Halhjem helt uten inntekt.

Fra januar 2018 strammet regjeringen inn regelverket for utbetaling av arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal ikke betales ut lengre enn tre år, med en mulig forlengelse til fire år. Målet er å få flere ut i jobb tidligere.

Fikk avslag på uføretrygd

- Jeg fikk avslag på uføresøknaden, da mister jeg automatisk all støtte. Siden jeg eier huset jeg bor i har jeg heller ikke rett til sosialhjelp, sier Halhjem. 

Gyri Halhjem er en småbarnsmor fra Os som i januar i år fikk avslag på uføresøknad. Hun har gått på arbeidsavklaringspenger siden 2011. Halhjem har engasjert advokat etter hun fikk avslag på uføresøknaden tidligere i år.

- Avslaget var begrunnet med at jeg måtte på et rehabiliteringsopphold, og på ny arbeidsutprøving etter det. Jeg har allerede vært på rehabiliteringsopphold. Da sitter man igjen med følelsen av at den som har behandlet søknaden ikke har sett på papirene mine, sier Halhjem. 

Halhjem forteller at da hun var på arbeidsutprøving for første gang for fire år siden, var  konklusjonen etter perioden at hun hadde en restarbeidsevne på 3 prosent. 

- Da tenkte jeg at jeg omsider måtte være ferdig med med utprøving, testing og kartlegging.

- Nødt til å selge bilen

I perioden mens Halhjem venter på klagen på vedtaket har familien mistet Gyri sitt bidrag til husholdningen. 

- Det er 10 uker ventetid for å få klagen behandlet, etter det har Navs klageinstans 24 uker ventetid, dersom jeg må videre til trygderetten er det enda 24 uker. Det er 68 uker uten inntekt, sier Halhjem.

Halhjem legger til at småbarnsfamilien ser seg nødt til å vurdere å selge bilen dersom prosessen drar for langt ut.

- Jeg håper at det er en feil fra saksbehandler sin side. Jeg håper og tror at jeg slipper unna med en runde med klage på vedtaket. 

- Vi er ikke sikret om vi blir syke

- I Norge skulle man jo tro at vi er sikret om en blir syk. Det er en vanlig oppfatning ute blant folk. Men det er vi jo ikke, ihvertfall ikke nå, sier Halhjem. 


Elisabeth Thoresen. Foto: Privat

Elisabeth Thoresen står bak facbookgruppen “Aksjon for AAP endringer” hvor i overkant av 3500 mennesker har samlet seg for å vise sin motstand mot innstrammingene i regelverket. Hun står også bak en underskriftsaksjon med samme navn. Hun har snart 30 000 underskrifter. 

 - Konsekvensene for de som blir rammet er katastrofale. Flere må selge bolig og eiendeler for å få mat på bordet. Flere må velge mellom mat og medisiner, sier Thoresen.

Thoresen forteller at det i løpet av 2018 var om lag 17 200 færre som mottok arbeidsavklaringspenger. Av disse har 2442 karakterisert som med nedsatt funksjonsevne, og 1059 som står oppført som annet (blant annet sosialhjelp). Thoresen mener det er minst 3500 mennesker uten inntektssikring.

- Syke og skadde personer personer får ikke fulgt opp utredningen eller behandlingen. Da blir avstanden til arbeidslivet enda lengre. Dette er helt vanlige mennesker fra helt vanlige familier, sier Thoresen.

Mener Halhjem ikke er ferdig utredet og behandlet

Avdelingsdirektør May Kristin Sildnes ved Nav arbeid og ytelser Molde, som har behandlet saken, forklarer at Halhjem sin søknad om uføretrygd ble avslått fordi de mener hun fortsatt har muligheter som ikke er ferdig utredet og behandlet. 

- Vi tviler ikke på at hun har helseproblemer som påvirker hennes muligheter i arbeidslivet, og vi forstår at dette er en alvorlig situasjon for henne, sier Sildnes.

Sildnes forklarer at kriteriene for å få utvidet perioden med arbeidsavklaringspenger er blitt strengere. Det innebærer at noen som gjennom det gamle regelverket ville fått forlenget perioden med arbeidsavklaringspenger, ikke lenger får. 

-Vi beklager at hun ikke føler seg sett og ivaretatt av saksbehandler. Sånn skal det ikke være, og det tar vi til etterretning. Vi gjør vårt beste for å møte alle som kommer til oss på en god måte, sier Sildnes.

Sildnes legger til at alle har rett til å søke om økonomisk sosialhjelp og få en individuell vurdering av saken sin. Det gjelder også her, selv om hun og mannen eier huset de bor i. I tilfeller der personen som søker er gift, vurderer vi ekteparets felles økonomi. Om de kan få noe, og eventuelt hvor mye, avhenger blant annet av familiesituasjon, bosituasjon og antall personer som hører til husholdningen. 

- Brukerne er ikke problemet

Statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeids- og sosialdepartementet understreker at arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse som skal sikre inntekt ved avklaring og gjennomføring av arbeidsrettet aktivitet.

- Det er også viktig å huske på at Navs oppfølging av personer med nedsatt arbeidsevne utenfor jobb og utdanning ikke er knyttet til hvilken ytelse den enkelte mottar. Det betyr at personer som ikke lenger har rett på arbeidsavklaringspenger likevel vil kunne få oppfølging av Nav med sikte på å komme i arbeid.

Gyri Halhjem fra Os mener politikerne tar feil, og at det ikke brukerne som er problemet. 

- Det hadde vært mye greiere med den grensen på tre år dersom systemet gikk litt fortere, da hadde en hatt mulighet til å få sakene i orden i tide, sier småbarnsmoren.

Statssekretær Gimse forteller at de nye reglene krever en grundigere vurdering enn tidligere, dette har ført til at behandlingen har tatt noe lengre tid. Gimse ser at dette har ført til at  noen opplever å få stanset pengene før nytt vedtak fattes i saken. Hun forteller at både departementet og direktoratet har vært tydelige på at dette er en situasjon der det er viktig å jobbe raskt og systematisk med av hensyn til de brukerne som er rammet. 

- Det er samtidig viktig å presisere at dette er en forbigående situasjon, sier Gimse.