Viktig for mer enn en festival

Publisert:28. februar 2019Oppdatert:6. mars 2019, 11:40
Festivalsjef for Bergen Internasjonale Litteraturfestival, Teresa Grøtan. Her avbildet mens hun holder åpningstalen. Foto: Eivind Senneset

Festivalsjef Teresa Grøtan trekker frem litteraturhusets betydning for litteraturfestivalens suksess. – Litteraturhuset er helt avgjørende for Bergen som kulturby, mener Hilde Sandvik.

Støvet etter Bergen Internasjonale Litteraturfestival har så vidt lagt seg. Skal vi tro festivalsjef Teresa Grøtan var litteraturfestivalen en stor suksess. Med yrende publikumsliv og kun ett eneste forfatterforfall var forholdene lagt godt til rette for at litteraturen skulle bli løftet frem for det bergenske publikumet.

For Grøtan var det viktig at det lokale forfattermiljøet skulle dra nytte av festivalen.

– Festivalen har fungert som et møtested for forfattere, og jeg håper at denne festivalen kan skape muligheter for norske forfattere i utlandet, forteller hun

Selv om det var litt problemer med varm, og dårlig luft under noen av arrangementene trekker Grøtan frem litteraturhusets betydning for festivalen.

– Det var helt avgjørende for festivalens suksess at det foregikk på litteraturhuset. For eksempel kunne man etter arrangementer kjøpe bøkene til de aktuelle forfatterne i Boksalongen (Litteraturhusets bokhandel journ.anm.). Slike små ting hever kvaliteten voldsomt. Det hadde ikke vært den samme festivalen uten litteraturhuset – eller, det hadde ikke vært en litteraturfestival i det hele tatt, sier Grøtan.

Fra idé til virkelighet

At det ble initiert en Litteraturfestival harmonerer med hvordan daglig leder i Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle, så for seg utnyttelsen av huset da det åpnet for seks år siden.


Daglig leder i Litteraturhuset i Bergen, Kristin Helle-Valle. Foto: Privat.

– Ideen til å opprette et litteraturhus i Bergen kom til meg da jeg var i Paris for mange år siden og opplevde gammeldagse salonger i bokhandlere der folk møttes for å diskutere og prate om litteratur. Da det åpnet et litteraturhus i Oslo håpet jeg at noen skulle sette i gang noe lignende i Bergen, men ingen tok hundre prosent tak i prosjektet. Da tok jeg sats og hoppet ut i det selv, forteller Helle-Valle.

Etter at ideen om et litteraturhus var plantet gjensto det mye arbeid med å finansiere huset. Ved å få på plass en solid finansieringsplan med en blanding av statlig støtte og private innskudd kunne litteraturhuset flytte inn i nyoppussede lokaler i Østre Skostredet 31. Januar 2013.

– En ting er å leie seg inn i noen lokaler og få inn noen forfattere, men en annen ting er å få på plass et levedyktig litteraturhus for årene som kommer. Jeg har inntrykk av at folk føler de kan komme til oss for ulike opplevelser der vi har arrangementer og innhold som varierer stort, forklarer hun. 

– Jeg tror det også betyr noe at lokalene våre er veldig innbydende og hyggelige i seg selv. Det er et personlig og inkluderende hus, der vi også ønsker å ha kvalitet uten at det skal være jålete, forteller Helle-Valle som henviser til at de har restauranten Colonialen på huset. 

Biblioteket revitalisert? 


Hilde Sandvik. Foto: Helge Skodvin

Tidligere debatt- og kulturredaktør i Bergens Tidende, Hilde Sandvik, forteller at opprettelsen av litteraturhuset har gjort mye med den kritiske offentligheten i Bergen.

– Jeg tenker at det har vært helt avgjørende for Bergen som kulturby å få på plass et litteraturhus. Før litteraturhuset ble opprettet var det egentlig bare Studentersamfunnet som holdt høy kvalitet når det gjelder den offentlige debatten i Bergen. Da litteraturhuset kom revitaliserte det også Bergen Offentlige Bibliotek, som tok store grep for å holde følge med litteraturhuset, forklarer Sandvik.

Biblioteksjef på Bergen Offentlige Bibliotek, Leikny Haga Indergaard, er enig i at biblioteket har endret seg mye de siste årene - men påpeker samtidig at det ikke er grunnet opprettelsen av litteraturhuset. 

Konkurranse i den kritiske offentligheten i Bergen var bare sunt. 


Biblioteksjef i Bergen Offentlige Bibliotek, Leikny Haga Indergaard. Foto: Bergen Kommune.

– Jeg skal ikke si det motsatte av Sandvik, men hovedårsaken til Bibliotekets endringer var at det i 2011 ble mye større. Før det hadde vi ikke muligheten til å avholde arrangementer av den størrelsen vi kan i dag. Samtidig må jeg si at litteraturhuset inspirerer oss, og vi har begge blitt nye, betydningsfulle kulturaktører. Vi forsterker hverandre.

Indergaard forteller at det er liv laga for begge institusjonene i Bergen.

–Jeg ser ikke på oss som konkurrenter selv om vi drar mye av det samme publikummet. Vi må passe litt på likevel, og vi tilpasser nok hverandre når det gjelder noen arrangementer. Et visst samarbeid kan man si at det er, opplyser hun.

Hilde Sandvik mener også det er plass til begge aktørene.

– Å få en konkurranse i den kritiske offentligheten i Bergen var bare sunt. I Bergen er det nok litt tyngre å få folk på kulturarrangementer på grunn av været, men det begynner å komme seg, forteller hun.

– Møtes i formidlingens navn

Dette er professor i Nordisk litteratur, Eirik Vassenden, helt enig i.


Eirik Vassenden. Foto: Anna Jakobsen

– Bergen er en liten, men stor by. Det finnes et potensielt stort publikum bare i studentene i Bergen, og konkurransen fungerer nok mer som en rekruttering av publikum. Arrangementene trekker en veldig bred publikumsmasse fra alle lag, der alle kan finne noe de er interessert i. Det er kanskje noe av det fine ved litteraturhuset. Det er ikke bare et smalt program for litterater, forklarer han.

Hvorvidt opprettelsen av litteraturhuset har hatt en betydning for litteraturfaget på Universitetet er Vassenden usikker på. Likevel mener han det har vært viktig for miljøet på faget.

– Det har vært veldig verdifullt at vi kan få et samlingssted utenfor campus der vi på jevnlig basis kan møte et stort og interessert litteraturpublikum i formidlingens navn. Sånn sett er det nok et sted der byens litteraturmiljø kan manifestere seg.

Fra skepsis til suksess

Da Kristin Helle-Valle skulle opprette litteraturhuset opplevde hun likevel en god del motbør. Noen forfattere gikk hardt ut mot prosjektet, og mente at Helle-Valle ikke var kvalifisert til å lede et litteraturhus.


Forfatter Erlend O. Nødtvedt. Foto: Elias Dahlen

– Jeg skvatt veldig da kritikken kom. Selv om jeg har mellomfag i litteraturvitenskap, og bodd over 30 år i Bergen, ble jeg nok ikke sett på som ”en av gjengen”. Men de som kritiserte meg den gang har ikke fulgt det opp. Jeg er nok ikke den rette å spørre, men vi betyr nok mye for forfattermiljøet i Bergen – noe som er viktig for oss også, forteller hun. 

Bergensforfatter Erlend O. Nødtvedt forteller at Helle-Valle har rett i at litteraturhuset er viktig for forfatterne.

– Jeg vil ikke si at jeg var kritisk til opprettelsen av litteraturhuset, men jeg var nok avventende til prosjektet. Litteraturhuset betyr mer og mer for forfattermiljøet i Bergen, og senest med litteraturfestivalen som er en virkelig stor mulighet for det litterære miljøet. Det at de fikk inn utenlandske, uoversatte forfattere gjør at vi forfattere også utvider horisonten vår.