– Vi må oppbevare søppelet hjemme

Publisert:15. februar 2019Oppdatert:21. februar 2019, 15:38
Bergensstudenten Tuva Degré bor i et kollektiv med fem andre.

Det nye bossnettet i Bergen sentrum er i følge student Tuva Degré i utgangspunktet en god idé, som fungerer dårlig i praksis for kollektiv.

Bossnettet er et rørsystem som suger bosset ned i bakken, i stedet for de klassiske bosspannene. Bossnettet er allerede etablert i noen deler av sentrum, og planlegges i enda flere. Alle boenheter får åtte kast med restavfall i måneden, og om man vil kaste mer, må man betale.

Skaper et uhyggelig bomiljø

– Vi er et kollektiv på seks personer, hvor alle er kjempenøye på å sortere. Likevel samler det seg opp søppel som vi må oppbevare hjemme, for så å presse sammen mange poser på et kast, forteller Degré.


Degré er lei av å oppbevare søppel hjemme.

Hun mener bossnettet fungerer dårligere for kollektiv enn andre hjem. – Fordi man er mange, men og fordi man lever mer seperate liv enn en familie. Man lager flere forskjellige middager, som fører til mer avfall.

Degré tror at systemet kan få konsekvenser for kildesorteringen. – Jeg har sett noen kaste restavfall i plasten, for å slippe unna betaling, sier hun.

Noen får kaste mer enn andre

– Det hadde blitt mindre restavfall om vi hadde hatt bio, mener Degré. Hun har tenkt ut flere mulige løsninger på utfordringene kollektivet møter.

– Jeg mener Bir burde tilpasse antall restkast til hvor mange mennesker som bor i en husstand. Det er ikke rettferdig at noen får kaste mer enn andre fordi de er færre i en boenhet, sier Degré. – Det er ikke digg å samle på søppel.

Betale for det man forurenser

Kommunikasjonssjef ved Bir, Eva Skjold, mener det er opp til den enkelte husholdningen hvor mye restavfall man produserer.

– Om man sorterer ut all plast og papp, samt glass/metall og tekstiler er det fint lite restavfall igjen. Da vil de gjerne kunne klare seg med de 8 kastene de har i måneden, sier Skjold.


Kommunikasjonssjef ved Bir, Eva Skjold. Foto: Bir.

– Hvis du kaster mer avfall, så skal du betale for det. Man må betale det for det man forurenser.

Antall kast reguleres for eiendommen og antall boenheter, og er likt for alle. – Det er helt umulig å ha kontroll over hvor mange som bor i en boenhet, mener Skjold.

Stort sett fornøyde kunder

Hun forteller at biosortering ikke vil svare seg klimamessig her på Vestlandet. – Med biosortering blir omkring 60% av maten man hiver biorest. Dette brukes som gjødsel til kornåkre. Siden vi ikke har kornåkre her, måtte dette blitt transportert til Østlandet, forklarer Skjold.

– Den beste løsningen vi har på det i dag er at vi brenner restavfall, så blir det til lys og varme. Vi jobber hele tiden med å finne gode løsninger.

Skjold sier at de stadig har målinger, hvor de fleste brukerne opplever bossnettet rettferdig.

– Vi har digitale brikker som brukes hver gang folk kaster, slik at vi har oversikt over frekvensen. Dette bruker vi til tjenesteutviklingen vår, sier Skjold.