Staten bidrar til gjeldsfellen

Publisert:25. februar 2019Oppdatert:25. februar 2019, 16:27
Bilde: Pixabay

Siv Jensen strammer grepet om forbruksbankene, likevel gjør staten det attraktivt å tilby forbrukslån. –Usosialt, mener økonomiprofessor.

Professor Trond M. Døskeland. Foto: NHH

Forbrukslån er god forretning

Professor Trond M. Døskeland mener staten er med å gjøre forbrukslån til god forretning. Samtidig som bankene kan låne ut penger til en veldig høy rente, garanterer staten for sparepengene våre. Resultatet er at bankene ikke trenger å bekymre seg for å gå konkurs. De kan ta høy risiko og gi forbrukslån til de som sliter økonomisk. Dette rammer de svakeste i samfunnet, mener professoren.

–Dersom vi antar at det er de med dårlig råd som sliter med forbrukslån, er dette veldig usosialt. Dette er en ordning staten sikrer, sier Døskeland.

Penger går fra folk som sliter til rike bankeiere

Døskeland forklarer at nordmenn har i overkant av hundre milliarder kroner i forbrukslån. Den som setter sparepengene sine i banken får en rente på 2%, og den som tar opp forbrukslån må betale en rente på omlag 15%. Dette gir en inntekt for bankene på omlag ti milliarder kroner i året, som er omtrent like mye som formueskatten. Dette er penger som går fra folk som sliter økonomisk til rike kapitaleiere.

 –Dette er en mekanisme som staten sikrer, forteller Døskeland.

Statssekretær i Finansdepartementet Geir Olsen ser utfordringen Døskeland peker på.

-Det er riktig at forbrukslånsbankene i hovedsak er finansiert med kundeinnskudd. Disse innskuddene er for det aller meste omfattet av den norske innskuddsgarantien. Dette har betydd en veldig billig finansiering av den forholdsvis risikable virksomheten de driver.     

Olsen legger til at i år skal det gjøres endringer i avgiften for å være omfattet av innskuddsgarantien. Han mener dette vil bety at forbrukslånsbankene må betale langt mer enn tidligere.

–Omtrent 80% av folk er idioter

Den finske finansmannen, og avtroppende styreleder i Nordea Björn “Nalle” Wahlroos, :

Omtrent 80% av folk er idioter. I det minste når det kommer til penger. Finanssektoren sin jobb er å flytte penger fra de 80% uten peiling til de 20% som har peiling. Finanssektoren er en tunnel som tar penger fra idioter til folk som har peiling på penger. Da får alle det bedre, både idiotene og de andre

Skal vi tro den finske finansmannen vil bankene ditt beste. Den som sitter på den andre siden av bordet når du går til banken er opptatt av at du skal tjene penger.

Professor Døskeland er ikke enig med Wahlroos. Forbruksbankene tjener mer penger dersom du ikke klarer å betjene lånet ditt. Da kan de kreve inn mest renteinntekter. Døskeland er usikker på om en bank med en slik forretningsmodell har ditt beste i fokus.

–De med god råd bør løse dette på en billigere måte, ved å utvide lån med sikkerhet i bolig for eksempel. De med dårlig råd uten den muligheten, har ikke godt av denne typen gjeld.

Han sier at forbrukslån kan være en felle for de som ikke har mye penger fra før av. Døskeland peker på at det ikke er noen grunner til at etterspørselen etter forbrukslån skal øke. Veksten i forbruksgjeld kan være et tegn på stadig flere har for mye gjeld, med for høye renter.

Bankene trenger reguleringer

Finans Norge er bankenes egen interesseorganisasjon. Forbrukerpolitisk direktør Gry Nergård peker på at finansministeren sine forskriftene kunne vært strengere. Hun skriver i en pressemelding at forskriften er mer liberal enn forslaget som lå på bordet før jul. Finansminister Siv Jensen deler ikke Nergård sin bekymring.

–Vi kommer til å følge nøye med på utviklingen, og i lys av det vurdere om det blir behov for å gjøre endringer. Forskriften er midlertidig, og i det ligger det nettopp at vi vil gjøre en ny vurdering av både effekt og behov etter hvert, sier Jensen til E24.

Bankene ser behovet for regulering. Kommunikasjonsrådgiver i DNB, Vidar Martin Korsberg Dalsbø, sier at historien har vist oss at fornuftige reguleringer og god oppfølging av bankene er viktig for å sikre finansiell stabilitet. Likevel understreker han at forbrukernes selv har ansvar å håndtere egen økonomi.