- La oss farge kvinnedagen rød

Publisert:22. februar 2019Oppdatert:22. februar 2019, 11:25
The Handmaid's Tale: Iben vil lage et show i 8. mars-toget. Foto: Iben Androiben

Iben Androiben skal lage rabalder i kvinnetoget. - Feminisme skal ikke være behagelig.

Kunststudenten Iben Androiben er blant dem som planlegger å demonstrere i det kommende 8. mars-toget. Iben opplevde det å være kvinne i vårt samfunn så problematisk at det til slutt ble umulig å identifisere seg som kvinne. I dag identifiserer Iben seg verken som kvinne eller mann og bruker pronomenet hen. Likevel brenner Iben for feminismen.

Sammen med noen medstudenter har Iben planlagt et stunt utenom det vanlige. I 8. mars-toget skal de kle seg ut i hjemmesydde røde kåper og hvite kyser for å rette oppmerksomhet mot kvinnediskriminering. Antrekket er tatt fra HBO-serien The Handmaid’s Tale.

- Det kunstneriske uttrykket er veldig sterkt, særlig for de som har sett serien, sier Iben.

Sammen vil kunststudentene synliggjøre kvinneundertrykkelsen i samfunnet og behovet for kvinnekamp. 

- Hvorfor skal vi måtte protestere mot abortloven år etter år? 

Videre forklarer Iben at kvinner opplever diskriminering helt fra barndommen av, men at diskrimineringen blir normalisert og derfor ikke er synlig. Ved å ta i bruk sterke visuelle virkemidler håper hen å oppnå at flere har lyst til å lære om feminisme. 

Den dagen vi ikke lever i et patriarkat lenger kan vi si gratulerer

Den internasjonale kvinnedagen er ikke noe å feire, mener Iben. For kunststudenten markerer dagen en kamp for forandring. Det er ikke grunn til å gratulere før kvinnekampen er vunnet. 


Fokusert: - Feminismen kan aldri lene seg tilbake, sier Iben.

- Mister troverdigheten

For Bergen Unge Venstre leder August Simonsen virker Ibens taktikk overdreven, ettersom The Handmaid’s Tale viser en dystopisk fremstilling av et samfunn som er veldig ulikt vårt.

- Kunststudentene har all rett til å gjøre som de gjør, men sånn jeg ser det er det en ekstrem måte å få frem et poeng på. De mister troverdighet i en seriøs debatt. 

Selv er Simonsen opptatt på landsmøte 8. mars, men resten av ungdomspartiet skal gå i toget. 

- Det er fortsatt mange saker som er verdt å kjempe for, sier Simonsen.

Til dette svarer Iben at det er helt rimelig å bruke sterke virkemidler. I en debatt der mer moderate metoder ikke har gitt resultater, er det nødvendig å gjøre noe radikalt, fortsetter hen.

Frykter serien kan bli virkelighet

Bergen Rød Ungdom støtter derimot Iben. Leder Liv Müller Smith-Sivertsen sier at kvinners rettigheter ikke er noe man kan ta for gitt. 

- For alt vi vet kan fremtiden se ut som den gjør i The Handmaid’s Tale, og derfor syntes jeg det er kult at folk viser hvor ille det faktisk kan gå, legger hun til.

I 8. mars-toget skal Bergen RU protestere på en langt vanligere måte – med banner og slagord.

Parolen Rød Ungdom har valgt å gå under er ”Nei til sweatshops og slaveri – ingen er fri før alle er fri”. Ungdommene forklarer at de ville støtte en parole som har et internasjonalt omfang. 

En sweatshop er en arbeidsplass hvor hovedsakelig kvinner produserer klær og andre varer for dårlig lønn og under usunne arbeidsforhold. Sweatshops i Sør-øst Asia og Sør-Amerika produserer store mengder klær til Vesten den dag i dag.

- Sweatshops er et godt eksempel på hvordan kapitalismen svikter og hvordan det går hånd i hånd med kvinneundertrykkelse. I tillegg spiller det en stor rolle i våre liv, alle klærne og tingene våre er laget av undertrykte kvinner i sweatshops. Det er viktig å sette lys på det, forteller Smith-Sivertsen.


Bergen Rød Ungdom lager banner til kvinnedagen.

Må fortsette å kjempe

- Vi kan ikke ta for gitt at de rettighetene vi har kjempet for blir værende hvis vi slutter å kjempe, sier hun videre.

Derfor ser hun ikke på kvinnedagen som bare en feiring, men også en kamp. Smith-Sivertsen understreker at kampen for frigjøring ikke er ferdig enda, men at det er viktig å markere at den har kommet langt. 

- Ingen er fri før alle er fri, legger Rød Ungdom-medlem Sunniva Andresdottir Vik til.

- Vi kan ikke slutte å kjempe før alle kvinner har det like bra eller bedre enn vi har i Norge.