Regjeringen kan ødelegge 400 studier med nytt forslag

Publisert:9. november 2018Oppdatert:13. november 2018, 21:26

Ikke bare vil regjeringens forslag trolig få lite effekt. Det begrenser også studentenes mulighet for å ta den utdanningen de ønsker.

Bare , ifølge høstens Education at a Glance-rapport. Det er under OECD-snittet, som ligger på åtte av ti. Det til tross for at Norge er et av landene der flest er innom høyere utdanning. For å bedre dette har regjeringen i sitt forslag til statsbudsjettet for 2019 valgt å kutte i stipendet til de som ikke fullfører graden de har begynt på

I dag får man omgjort 40 prosent av studielånet til stipend etter hvert som man består eksamen i et emne. , og holde igjen resten til man har oppnådd en grad med disse poengene.

Det er vel og bra å ønske at flere skal fullføre, men det kan virke som om regjeringen i dette glemmer at studiepoeng kan være nyttige selv uten å inngå i en grad.

Når jeg er ferdig med min journalistutdanning er det godt mulig at jeg ønsker å ta et årsstudium senere for å kunne få bedre kompetanse i et fagfelt. Ifølge regjeringen er ikke denne utdanningen like nyttig for meg, bare fordi den ikke inngår i en grad. Da hjelper det ikke at det er 60 studiepoeng som kan definere hele min arbeidskarriere.

Når man tar høyere utdanning er det ofte for å få fordypning i ett eller flere fagområder som skal gjøre studenten unik og ettertraktet i arbeidslivet senere. Med regjeringens forslag risikerer vi at flere får mer og mer identiske utdanningsløp fordi det ikke blir like attraktivt å ta frittstående studiepoeng. Dette er hverken fordelaktig for studentene eller næringslivet.

Ja, noen studier, gjerne profesjonsstudier, skal være identiske. Og flere studieprogrammer har allerede gjerne ett eller to semestre med frie studiepoeng. Det betyr ikke nødvendigvis at mer påfyll av kunnskap er bortkastet etter bacheloren.

Jeg kunne hatt bruk for et årsstudium for å lære om webdesign, eller å utvikle min kompetanse innen språk, eller for eksempel ta en årsenhet i Afrika-studier. Førstnevnte kan være meget nyttig for journalister som skal jobbe digitalt, mens de to andre eksemplene kan gi meg kompetanse til å bli en god utenriksjournalist med et spesifikt fagfelt. Dette er bare noen av utallige eksempler.

Likevel vil altså ikke dette kvalifisere til fullt stipend. Dersom jeg derimot bare for gøy vil studere teologi, uten å ha et snev av kristen tro, så vil jeg kunne få fullt opp med stipend i seks år. Så lenge jeg fullfører.

Poenget her er at en grad ikke er det eneste som tar deg et sted her i verden. En arbeidsgiver vil i mange tilfeller drite i om du har et diplom fra et universitet. Det arbeidsgiveren først og fremst er interessert i, er hva som er din kompetanse og hva den kan hjelpe bedriften med. Da er 60 studiepoeng like mye verdt, enten det er tatt som en årsenhet, tatt i bolker på 15 poeng over fire perioder eller tatt som en del av en grad på 180 poeng.

Jeg forstår imidlertid at man vil få flere til å fullføre graden man begynner på. At bare seks av ti som er innom høyere utdanning fullfører graden, er skremmende lite. Men regjeringens løsning på problemet er bare totalt skivebom.

Ikke bare gjør man terskelen høyere for å ta høyst nyttig fordypning i ulike fag, men jeg tror ikke det vil få den positive effekten man ønsker heller.

Regjeringen tar en veldig enkel løsning når de velger å straffe folk som ikke fullfører graden sin fremfor å jobbe med bakenforliggende årsaker til at det er så mange som ikke fullfører. Å investere i bedre rådgiving, bedre tilrettelegging for studenter som av ulike årsaker sliter, og ikke minst øke studielånet for å gjøre det mer attraktivt å være student, er eksempler på tiltak jeg tror umiddelbart kan føre til at flere fullfører.

Så, kanskje vil noen flere fullføre den påbegynte bachelorgraden de ellers ville hoppet av på grunn av den nye stipendregelen, men burde det være et mål i seg selv? Jeg kan ikke se for meg mange bedre måter å sløse bort samfunnets ressurser på enn at studenter skal fullføre studier som de ikke har lyst til å gå. Det kan enten føre til at folk ender opp i en yrkesvei de ikke ønsker, eller at de bruker enda mer offentlig støtte på å ta en ny grad.

Om regjeringen likevel mener at dette er en god måte å spare penger på, og at dette likevel skulle vise seg å ha en god effekt ved å få flere til å tenke seg om en ekstra gang før de velger studium, så gjør det for guds skyld mulig å ta årsenheter og frie poeng.

Flere utdanningsinstitusjoner tilbyr i dag rene årsstudium. Noen av disse er tilsvarende det første året av en bachelor, mens andre årsenheter står fritt. Disse fyller en nyttig funksjon i utdanningssystemet. Dersom regjeringens forslag går gjennom, vil dette trolig på lang sikt bety døden for slike tilbud fordi studentene trolig ikke vil ønske å stå igjen med høyere gjeld.

Regjeringen har skjønt såpass at de har gjort unntak for praktisk-pedagogisk utdanning og sju videreutdanninger innenfor sykepleie, men hvorfor stoppe der? Om dette forslaget absolutt må gjennom, la oss i det minste beholde litt valgfrihet i utdanningen vår!