Inn med plast, ut med symboltiltak

Publisert:7. november 2018Oppdatert:8. november 2018, 14:22

Det store hatet mot plast er ikke begrunnet i fakta, men i symbolikk. Det er på tide å rette fokuset mot miljøtiltakene som faktisk gir effekt


Etter at den nå berømte «Plasthvalen» strandet på Sotra i 2017, og ble et symbol på forsøplingen i havet, ble det sparket i gang et engasjement imot plast som man sjeldent ser maken til. Tidligere i år sendte NRK dokumentarserien «Planet plast» med populære Line Elvsåshagen som programleder. For en måned siden viet også Forbrukerinspektørene i NRK en episode til plastproblematikken.

All oppmerksomheten rundt plasten og dens konsekvenser har ført til at folk har gått mann av huse for å rydde strender, bytte ut plastposen med handlenett og mane matvareprodusenter til å kvitte seg med plastemballasjen. Den sterke mobiliseringen har etter hvert blitt til det som ikke kan kalles annet enn hysteri.
 
Å klage på plast har blitt den nye folkesporten. I 2018 er ordet mikroplast på alles lepper, og bruk av plast har blitt omtrent like utskjelt som det å røyke. Jeg har selv – med stolthet – konsekvent brukt handlenett i bomull de siste årene istedenfor å bruke bæreposer. Hvis noen i familien kaster plastemballasje i restavfallet, plukker jeg det opp og kaster det riktig. Dette er små handlinger som for meg, og mange andre, gir en følelse av at man bidrar til å gjøre kloden litt bedre. Men gjør vi egentlig det?

Etter at det har blitt så stor bevissthet rundt plastproblematikken, har mange aktører i handelsnæringen, særlig i dagligvarehandelen, de siste årene begynt å bytte ut den utskjelte plasten med andre alternativer. Flere faktasjekker har derimot vist at disse erstatningene for plasten enten ikke har noen effekt, eller faktisk er verre for miljøet og/eller klimaet.

La oss ta bæreposer som et eksempel. Mange butikker tilbyr nå papirposer som alternativ til plastposer og reklamerer med at det er mer miljøvennlig. Men allerede i 2016 konkluderte miljøvernorganisasjonen med at papirposer ikke er mer miljøvennlige enn plastposer.

NRKs «Folkeopplysningen» har også laget en «Kort forklart»-video i høst om plastposer. Her kommer det fram at nordmenn bruker en milliard plastposer i året. Selv om dette høres alarmerende høyt ut, viser undersøkelser at i Norge blir de aller, aller fleste plastposene vi bruker til å handle matvarer med, brukt til søppelposer. Dermed utgjør de ikke en like stor miljørisiko som i andre land hvor forsøplingen er større.

Når det gjelder alternativer til plastposer, referer «Folkeopplysningen» til det danske miljødepartementet sin rapport (feb. 2018). Her konkluderer de med at de såkalte miljøvennlige alternativene til plastposen er klart mer skadelige for miljøet. Én papirpose har samme miljøavtrykk som 43 plastposer, og et handlenett i bomull må brukes 7 100 ganger for at det skal lønne seg miljømessig! Det tar altså flere tiår før du får noen gevinst av å bruke et handlenett hver dag istedenfor å bruke en plastpose én gang, for så å bruke den som søppelpose.

Å bytte ut plasten har blitt et billig triks mange bedrifter bruker for å fremstå som miljøbevisste. Det handler om profilering og å føye seg etter hysteriet. Plastposeavgiften er også et eksempel på billig symbolpolitikk. Det kan ikke bli sagt ofte nok: Plast er ikke farlig, med mindre det havner på avveie. Det innebærer at man selvfølgelig ikke skal kaste plast i naturen.

Med mindre plasten havner på avveie, er det i mange tilfeller det beste alternativet, som pose og emballasje, med miljøet sin del. Dette er ikke for å undergrave plastforsøpling som miljøproblem, for det er klart at det er en lang vei å gå på verdensbasis. Bilder av hav og strender som blir fylt opp av plast, og fisker og fugler som får skader av plast som har havnet på avveie og blir til mikroplast, er sterk kost. Men her ligger også hovedpoenget: Plast er ikke farlig; forsøpling er.

Hatet mot plast har blitt en sak som det er lett å engasjere seg i. Det er selvfølgelig lettere å droppe plastposen enn å begynne å sykle til jobben i all slags vær og vind. Men enkelttiltakene mot plast gir oss en falsk god samvittighet. Dette fjerner fokuset fra de miljøtiltakene som faktisk har noe å si i det store bildet, som for eksempel å kjøre mindre og kjøpe mindre.

Tenk deg heller om en gang til når du vurderer å kjøpe klær du egentlig ikke trenger på Black Friday. Når det er på tide å bytte ut bilen din, kanskje du skal velge en el-bil? Men bær din plastpose med stolthet. For miljøets skyld. (Bare pass på at den blir sortert eller blir brukt som søppelpose når du er ferdig med den.)