Setter spørsmålstegn ved arbeidet

Publisert:26. september 2018Oppdatert:27. september 2018, 08:21
Utenfor Raftohuset i Bergen

– En mørk skygge over Raftostiftelsen i dag

Professor ved UiB, Terje Einarsen. FOTO: UiB
Leder for Raftostiftelsen, Jostein Hole Kobbeltvedt FOTO: Hans Jørgen Brun

Torsdag 27. september deles Raftoprisen ut. Mottaker er foreløpig hemmelig, men to ting er sikkert, den vil gå til en organisasjon eller person som jobber for menneskers rettigheter og prisvinneren vil overraske oss alle. Nå retter menneskerettighetsforsker Terje Einarsen kritikk mot stiftelsen. 

 

Får kritikk

Terje Einarsen, har i mange år forsket på menneskerettigheter og har spesialisert seg på blant annet strafferett og internasjonal folkerett. Han  mener det er  viktig med alle organisasjoner som arbeider systematisk for å fremme menneskerettigheter og støtte menneskerettsforkjempere. Han er dog noe kritisk til Raftostiftelsen.

– Raftostiftelsen har gjort veldig mye godt arbeid, men det er en stor svakhet ved prisen at nye prisvinnere nå kommer i samme kategori som lederen for Myanmar, Raftorprisvinner og Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi, sier Einarsen.

FN har anbefalt at San Suu Kyi skal etterforskes personlig for straffbar medvirkning til folkemord og omfattende forbrytelser mot menneskeheten begått i hennes regjeringstid.

Einarsen mener det ligger en mørk skygge over Raftostiftelsen i dag, som kan komme til skade for nye prisvinnere og for alt som gjøres av arbeid for å fremme menneskerettighetene.

– Det er et stort problem at Raftostiftelsen har valgt fortsatt å støtte en prisvinner som kan bli etterlyst og straffedømt for særdeles grove brudd på menneskerettighetene, istedenfor å støtte ofrene for folkemordet i Myanmar gjennom å tilbakekalle hennes pris med en god og grundig begrunnelse i offentligheten.

 

Har selv vært kritiske

Leder for Raftostiftelsen Jostein Hole Kobbeltvedt mener prisen fortsatt er et viktig arbeid for å fremme de ukjente aktivistene. 

– Raftoprisen gis til menneskerettsforsvarere for den innsatsen de har gjort frem til de får prisen. Det er ikke en pris som kan brukes som et godkjentstempel for det de måtte foreta seg senere, sier leder Kobbeltvedt.

Aung San Suu Kyi fikk Raftoprisen i 1990 da hun var en ukjent opposisjonsleder i husarrest som kjempet en fredelig kamp for demokrati i det som den gang het Burma. I 2015 vant partiet hennes det første demokratiske valget i det som nå heter Myanmar.

Raftostiftelsen har vært kritisk til hvordan Suu Kyi har håndtert forfølgelsen av Rohingyane.

– Vi har både uttrykt dette offentlig ved flere anledninger og i brev direkte til henne. I desember 2017 møtte jeg henne i Myanmar for direkte å formidle kritikken fra både Raftostiftelsen og flere av våre prismottakere, sier Kobbeltvedt.

Han legger også til at alle blir fulgt opp i etterkant. 


– Et viktig del av Raftoprisen er at vi støtter våre prismottakere etter de har fått prisen. Dersom en prismottaker ikke lever opp til de idealene prisen ble gitt for vil trekke tilbake den støtten. I tilfeller der en prismottaker også har fått makt og innflytelse vil vi bruke prisen til å utfordre. I Suu Kyis tilfelle har vi gjort begge deler.