- Over en fjerdedel av elevene føler seg ensomme

Publisert:13. september 2018Oppdatert:13. september 2018, 14:41
Jorunn Mjølhus har sett en stor økning av elever med psykiske problemer gjennom sine 25 år som helsesøster. Foto: Karoline Risnes

Jentene sliter mest, hele 29 % svarer at de har følt seg plaget av ensomhet.

Byråd Rebekka Ljosland. Foto: Vidar Langeland/Bergen kommune

Før sommerferien kom det ut en rapport fra Hordaland fylkeskommune som viser at mange barn på ungdomsskolen føler seg ensom. Rapporten er basert på undersøkelsen Ungdata som kartlegger elevene på ungdomstrinnet og videregående skole.

- Det blir mer og mer psykiske problemer, sier helsesøster Jorunn Mjølhus.

Av alle barna fra Bergen kommune som deltok i undersøkelsen svarte 26 % at de hadde følt seg plaget av ensomhet den siste uken; 29 % av jentene og 13 % av guttene.

Bymag har vært i kontakt med flere helsesøstre ved ulike ungdomsskoler i Bergen. De kan fortelle at elevene sliter med forskjellige ting, mange er deprimerte og flere er ensomme.  En helsesøster forteller at hun så ofte som opp til hver 14. dag snakker med elever som forteller at de har tanker om å ta sitt eget liv.

Mobiltelfonen som skjulested

Rapporten fra fylkeskommunen viser at 32 % av elevene som føler seg ensom bruker 6 eller flere timer foran en skjerm på en vanlig dag. Jorunn Mjølhus forteller at elevene som er ensomme kan bruke mobiltelefonen som et skjulested. - Det er flaut å være ensom på skolen, da sitter man heller med mobiltelefonen.

Mjølhus tror at den store forskjellen mellom jentenes og guttenes følelse av ensomhet kan være at jentene er mer opptatt av hva andre tenker og gjør. De har mer fokus på sosiale medier og «likes».

– Jentene begynner tidlig å sammenlikne seg selv med hverandre. Guttene som bruker mye tid bak skjermen er ofte mer sosiale gjennom spill på internett.

En annen helsesøster sier at ensomhet er et tema som stadig er oppe på kontoret. Hun mener ensomheten kan ha flere uttrykk. – Det kan handle om å ikke være inkludert eller bli spurt om å være med på ting, bli avvist, enorm aktivitet på sosiale medier, men også det å være ensom i en vennegjeng der man kanskje ikke har samme interesser.

Ikke tilstrekkelig helsetilbud

Mens de største skolene har helsesøster tilgjengelig hver dag, er ikke alle like heldig. En helsesøster forteller at hun er ansatt i 75 % stilling, men at det ikke nødvendigvis betyr at hun er tilgjengelig for elevene selv om hun er tilstede på skolen. – Jeg synes ikke helsetilbudet på skolene, spesielt ungdomsskolen er tilstrekkelig i forhold til elevenes etterspørsel.

Hun mener at kommunen bør drive forebyggende og helsefremmende arbeid på et systemnivå og ikke bare på et individnivå, for å gi elevene bedre helsetjenester.

– Terskelen for å gå til helsesøster er høyere når tilbudet ikke er tilgjengelig hver dag. For lærerne kan helsesøster også være en viktig støttespiller, vi kan gi veiledning om hvordan best å hjelpe enkeltelever som sliter, sier Mjølhus.

Kommunen har kommet inn for sent

Byråd for helse og omsorg, Rebekka Ljosland, anerkjenner at kommunen tidligere har kommet inn alt for sent for å hjelpe ungdommer som sliter. – Flere på ungdomsskolen og videregående har utfordringer som kunne vært forebygget, sier hun.

– Vi har gjennomgått resultatene fra Ungdata og ser at vi har potensiale til å nå flere ungdommer, det er tema for utviklingsarbeid fremover. Vi har opprettet en tverrfaglig oppvekstgruppe som skal bruke Ungdata- resultatene for å forbedre tjenestene.

Ljosland hevder at ungdomsskolene i Bergen kommune er bemannet i tråd med helsedirektoratets norm. I høst skal kommunen i tillegg åpne Barne- og familiehjelpen, fire nye flerfaglige ressurssentre som skal satse på forebygging innen psykisk helse.