Bergen kommune har ikke oversikt over aktiv påmelding til skolegudstjenester

Publisert:14. september 2018Oppdatert:14. september 2018, 12:50
Komitémedlem Hilde Maria Boberg Andresen (SV) lurer på hva som kan defineres som et likeverdig tilbud til skolegudstjenester. Foto:Privat

Kommunen har ikke oversikt over hvilke skoler som praktiserer aktiv påmelding til skolegudstjenester. 

Skolebyråden Roger Valhammer svarer at de ikke har oversikt over hvor mange skoler som praktiserer aktiv påmelding til skolegudstjenester. Foto: Bergen Kommune
Christian Lomsdalen fra Human Etisk Forbund mener det er viktig at slike spørsmål blir stilt. Foto: Privat.
Kjartan Navarsete, rektor på Møhlenpris oppveksttun, stoler på at hver skole lager et godt å likeverdig tilbud til skolegudstjenestene. Foto: Bergen Kommune.

På komitémøte forrige uke ble spørsmål om oppfølging og oversikt rundt aktiv påmelding til skolegudstjenester tatt opp. 

– Vi har ikke oversikt over hvor mange skoler som praktiserer aktiv påmelding til skolegudstjenester, men alle skoler har tidligere fått tilsendt Utdanningsdirektoratets tolkingsuttalelse der de anbefaler at skolene organiserer deltagelse ved at elevene aktivt melder seg på, og at det bør være samtidig påmelding til gudstjenester og alternative tilbud, svarer skolebyråden Roger Valhammer på det skriftlige spørsmålet. 

Valhammer svarer videre at i plattformen til Byrådet fremgår det at: «Byrådet ønsker å videreføre dagens praksis med skolegudstjenester og markering av høytider, men vil presisere at det skal være gode likeverdige opplegg til elevene.»

Hilde Maria Boberg Andresen (SV) medlem i komité for barnehage, skole og idrett. ,som stilte det skriftlige spørsmålet, forteller til Bymag at hun reagerer på svaret til Byråden. 

– Jeg lurer på hva som menes med likeverdig. De sier at dette er rektors ansvar, men rektor må jo også ha noe å gå etter. Jeg mener at man bør ha en standardisert mal i kommunen på hva et likeverdig tilbud kan være eller evt. en del forslag, sier Boberg Andresen.

– Når de ikke har noen oversikt over hvem som praktiserer dette og ikke så kan de jo ikke vite hvor reelt det selvstendige valget til elevene er. Vi har foreslått i bystyret å evaluere praksisen som er i dag hvor man fokuserer på de likeverdige tilbudene. Dette ble jo nedstemt. Det ville ikke byråden ha. 

Boberg Andresen påpeker at dette handler om religionsfrihet og at skolegudstjenester ikke har en plass i skolen undervisningsmessig. 

– Jeg valgte å spørre om dette fordi det er noe vi har jobbet med jevnt over og blitt kontaktet av foreldre og velgere som har påpekt at tilbudene ikke er gode nok og spør hvordan dette har blitt fulgt opp. En Fau-er fortalte at noe de hadde jobbet mest med var dette med likeverdig tilbud i skolen for da hadde elevene sittet å gjort skoleoppgaver før det hvis ikke de var med i gudstjenesten. Det er aktuelt igjen og igjen. 

Christian Lomsdalen, medlem av hovedstyre nasjonalt i Human Etisk Forbund,  forteller Bymag at han er glad for at dette spørsmålet ble stilt.

– Det er viktig at spørsmålet blir stilt. Det er ganske vanlig rundt om i Norge at kommunene ikke vet hva som skjer på disse alternative tilbudene og om de virkelig er likeverdige. Bergen kommune har gjennom vedtaket sitt forpliktet seg til å ta ansvar og følge med på dette som skoleeier.  De skal vite hva som skjer på skolene sine. 

– Vi vet at mange skoler i dag ikke lager opplegg som er gode og likeverdige og at det langt fra alltid informeres om det ikke-kirkelige opplegget samtidig som det kommer informasjon om skolegudstjenestene. De vil gjerne vente for å se hvordan elevfordelingen blir før de lager et alternativt tilbud. Da blir det umulig for foreldrene å vite hva de melder barna sine på. Derfor er ikke informasjonen likeverdig med mindre den kommer samtidig som info om gudstjenesten. Uten dette er ikke valgfriheten reell. 

– Skolegudstjenester er også et nasjonalt problem fordi det ikke finnes nasjonale retningslinjer på hva forkynnelse er eller for hva som er et likeverdig tilbud. Når vi samtidig vet at mange skoler i Bergen bryter retningslinjene for skolegudstjenester og når kommunen likevel velger å la skolene gjøre dette så forplikter kommunen seg til å gi skolen gode føringer sånn at de kan lage gode opplegg for sine elever

Kjartan Navarsete, rektor på Møhlenpris oppveksttun, stoler på at hver skole lager et godt å likeverdig tilbud til skolegudstjenestene. 

– Det ble sendt ut et skriv fra kommunen som gir info om aktivitetsplaner og prosedyrer ved fritak fra aktiviteter i opplæringen. Den ble sendt ut i 2016 og er grunnlaget for hvilke aktiviteter foreldre kan frita elver fra. I dette skrivet står det blant annet at gudstjenester ikke kan være på siste dag og at dette må synliggjøres for foreldrene og foresatte. Det må være alternative tilbud til elevene. Dette gir oss litt føringer.

– På skolen her har vi to alternative arrangement. Alle må melde seg på noe og en kan velge mellom en julesamling eller en julegudstjeneste. Alle må altså ta et valg. Begge samlingene inneholder kultur- og tradisjonsformidling, sang og musikk. Så dette er det vi ser på som likeverdig. Dette var noe vi bestemt selv og har praktisert i flere år. 

Navarsete mener det hadde vært fint med retningslinjer og råd om hvordan alternative retningslinjer kan arrangeres, men at det ikke er nødvendig. 

– i har ikke hatt noen oppfølging etter skrivet ble sendt ut. Jeg har ikke hørt om noen andre skoler som har det heller. Å ha oversikt er bra, men kommunen har jo en forventning om at det de skriver i rundskrivet blir fulgt opp av hver enhet. Jeg tenker at det handler om den tilliten.

I en mail til Bymag formidler politisk rådgiver for Roger Valhammer informasjonen:

«Kommunen har ikke praksis for å innhente dokumentasjon fra skolene om dette, men skolegudstjenester har vært tema på felles møter med rektorene og i dialog med enkeltskoler. Retningslinjene fra kommunen er gitt gjennom et rundskriv. Dette rundskrivet skal nå revideres.Det er opp til skolene å vurdere hva som er likeverdig. Likeverdighet sikres blant annet gjennom at skolegudstjenester ikke er avslutningen på et semester eller at gudstjenesten ikke er en del av KRLE-faget, informasjonen om det alternative tilbudet er gitt i god tid og at informasjonen som er gitt er god nok slik at innholdet i det alternative tilbudet er kjent for elever og foreldre slik at de kan velge på et reelt grunnlag.»