34. mottaker står for tur

Publisert:26. september 2018Oppdatert:27. september 2018, 08:21

– Hverken kan eller vil jeg spekulere i hvem som mottar prisen i år

Jostein Hole Kobbeltvedt, leder Raftostiftelsen
Ragna Aarli, Professor UiB

En viktig kamp

Jostein Hole Kobbeltvedt vært leder av Raftostiftelsen i nærmere tre år. Provosert over urett i verden kom engasjementet for menneskerettigheter frem, nå jobber han tett sammen med 

11 ansatte og over 50 frivillige på Raftohuset i Bergen. 

– Vi ser spesielt noen land der utviklingen går i feil retning. Derfor mener vi det ekstra viktig å løfte frem enkeltpersoner og fellesskap som kjemper der ute. De kjemper en kamp for oss alle, sier Kobbeltvedt. 

Stiftelsen har som mål å bistå aktivister og organisasjoner som jobber for menneskerettighetene verden over. 

Han mener det er helt topp at Raftoprisen kan hjelpe mennesker som iherdig jobber for  en mer rettferdig verden. I år holder stiftelsen som vanlig kortene tett til brystet før prismottakeren blir annonsert. 

– Vi vil ikke røpe noe om hvem som mottar prisen i år, men som vanlig skal prismottakeren komme som en overraskelse, legger Kobbeltvedt til med et lurt smil. 

Jubileumsår


Bilder av tidligere prismottakere.

Raftostiftelsen ønsker å være offensive og markere seg i arbeidet om å fremme menneskerettigheter og menneskeverd. Da Bergen kommune i år vedtok å bli Norges første menneskerettighetsby, var dette et viktig standpunkt for organisasjonen som holder til i Byen.

– Dette sender et viktig signal til statsledere og lokalpolitikere rundt om i verden, legger Kobbeltvedt til. 

For 70 år siden ble det samlet en komité med representanter fra ni forskjellige nasjoner. Motivasjonen var de grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen etter 2. verdenskrig og  målet var en felles enighet om menneskets rettigheter.

Ragna Aarli er forsker på menneskerettigheter ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Bergen. Hun mener erklæringen har gitt et solid grunnlaget for våre rettigheter i dag. 

– Menneskerettighetserklæringen har virkelig satt spor etter seg. Den var startskuddet for en revolusjon av internasjonal rett. Erklæringen la grunnlaget for et juridisk forpliktende internasjonalt samarbeid om å styrke menneskerettighetenes stilling, sier hun.

Om jubileumsåret for menneskerettigheter kommer til å få en betydning for hvem som mottar prisen, ønsker hun ikke spekulere i. 

– Jeg kan eller vil jeg spekulere i hvem som mottar prisen i år. Raftostiftelsen pleier å legge vekt på å kunne gjøre en forskjell. Det gjør de gjerne ved å løfte relativt ukjente kandidater inn i offentlig søkelys. Jeg ser frem til å høre om årets prisvinner, avslutter hun.

 

Menneskerettighetenes pris

Raftoprisen tildeles personer eller organisasjoner som aktivt jobber med å fremme menneskerettigheter, og er drevet i Thorolf Rafto sin ånd. Rafto (1922-1986) var professor i økonomihistorie ved Norges Handelshøyskole, han jobbet målrettet for å lære sine studenter om demokrati, rettferd og menneskerettigheter. 


Siden 1987 har 32 personer fått tildelt prisen som innebærer et diplom og 20 000 US dollar (per dags dato - 163 2434 norske kroner) for støtte til sitt arbeid. 

 

Tidligere raftoprisvinnere
 

2016: Yanar Mohammed - Kvinnerettsforkjemper i krigsherjede Irak.

2015: Padre Melo - forsvarer av ytringsfriheten i et av verdens voldeligste land.

2014: Agora - Pavel Tsjikov - Kjemper for rettssikkerheten i Russland.

2013: Bahrain Centre for Human Rights (BCHR) - Persiabukten

2012: Nnimmo Bassey - Forkjemper for ofre for klimaendringer.

2011: Sexual Minorities Uganda (SMUG) - Forsvarer LHBTI - rettigheter

2010: José Raúl Vera López - Forkjemper for de sårbare og avviste.

2009: Malahat Nasibova  - Den modige stemmen fra Nakhitsjevan.

2008: Bulambo Lembelembe Josué - Gir håp til krigsofre.

2007: National Campaign on Dalit Human Rights - Forsvarer undertrykte.

2006: Patriarken Thích Quảng Độ - Driver fredlig motstand mot kommunistregimet

2005: Lidia Jusupova - Forsvarer av Tsjetsjenias glemte krigsofre.

2004: Rebiya Kadeer - Forsvarer av undertrykte uighurer.

2003: Paulos Tesfagiorgis: Jobber for demokrati i Eritrea.

2002: Sidi Mohammed Daddach - Saharawifolkets kamp for selvråderett.

2001: Shirin Ebadi - Jobber for kvinner og barn under et islamske regimet.

2000: Kim Dae-Jung - Gir håp om forsoning med Nord-Korea.

1999: Gennady Grushevoy - Beskytter ofrene for Tjernobyl-ulykken.

1998: ECPAT: Kjemper kampen om å få slutt på kommersiell seksuell utnyttelse av barn.

1997: Ian Hancock - Talsperson for romanifolkets rettigheter og verdighet.

1996: Palermo Anno Uno - Kjemper mot mafiaen og organisert kriminalitet.

1995: Komiteen for soldatmødre i Russland - Fredsarbeid på vegne av dem som tvinges til krig.

1994: Leyla Zana - Fredelig kamp for kurdernes menneskerettigheter.

1993: José Ramos-Horta - Kampen for folket i Øst-Timor.

1992: Preah Maha Ghosananda - Ledende rolle i ved forsoning i et krigsherjet land.

1991: Jelena Bonner - Et livslangt arbeid for politisk og religiøs frihet i Sovjetunionen.

1990: Aung San Suu Kyi - I front i kampen for demokrati i Burma.

1989: Doina Cornea - Skriver og frihet i et kommunistisk diktatur

1989: FIDESZ: Péter Molnár - Grunnleggende at et demokratisk Ungarn.

1988: Trivimi Velliste - Gjenopplivning av fortiden for å frigjøre fremtiden.

1987: Jiří Hájek - En av de fire grunnleggerne og arkitektene bak borgerrettighetsbevegelsen Charta 77 og modig talsmann for borgerrettigheter.