«Kjære Bror» vil gi minoritetsmannen en ny stemme

Publisert:2. mars 2018Oppdatert:16. april 2018, 11:38
Journalist og samfunsdebattant Abdirahman Hassan. Foto: Danyal Malik/Privat

Minotenk lanserer en ny antologi, «Kjære bror», og ønsker gjennom dette å løfte fram stemmen til «minoritetsmannen».

5.april lanseres antologien «Kjære bror». Antologien inneholder 21 tekster skrevet av såkalte nye stemmer. Dette er blant annet forskere, samfunnsdebattanter, forfattere og kulturpersonligheter . I antologien setter de fokus på tema som skam, ære, likestilling, feminisme, antirasisme og minoritetsmannen.

Samfunnsdebattant og journalist, Abdirahman Hassan, er en av bidragsyterne til boken. – For meg er det viktig at ungdommer med minoritetsbakgrunn tør å engasjere seg i den offentlige debatten. Mange opplever hets når de uttaler seg, og derfor er det viktig å løfte opp både gutter og jenter, sier Hassan.

Ulike utfordringer for gutter og jenter
Abdirahman Hassan tror gutter og jenter med minoritetsbakgrunn opplever forskjellige utfordringer i samfunnsdebatten. – Mange gutter opplever at jentene blir heiet fram når de forteller sine historier, men at de selv blir jekket ned og satt i bås. Et av de største problemene er at guttene blir sett på som “undertrykkerne”.

I Aftenposten har man laget et eget Si;D-bilag om skam og ære. Her kan ungdommer sende inn meninger og leserinnlegg. Mange har stått fram med navn, men flere velger også anonymitet. Abdirahman Hassan tror det er viktig at man klarer å endre det narrative som blir fortalt om minoritetsmenn. 

– Det finnes så mange minoritetsmenn som heier på sine medsøstre og som er feminister. Det er viktig at disse stemmene kommer fram og blir tatt på alvor i samfunnsdebatten. Det er lett å tenke at minoritetsmannen har det enkelt hjemme, men i det offentlige er det flere som skriver leserinnlegg anonymt da de ikke føler de kan stå fram med sine historier.

En felles kamp
– Denne boken er en del av en større kamp. Vi er nødt til, som brødre og søstre, å stå sammen mot rasisme og diskriminering. I offentligheten i dag har man ikke vært god nok til å anerkjenne guttenes stemme i denne debatten. Vi trenger å gå sammen å løfte hverandre opp, sier Hassan.

Monika Grønli Rosten er forsker og jobber på Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Hun skriver forordet i boken Kjære Bror. – Målet med boka er å nyansere bildet av minoritetsmannen og samtidig gi oss et tydeligere bilde av hva slags dilemmaer han kan stå oppi, skriver Rosten i en e-post til Bymagasinet.

To forskjellige kulturer
Likestilling mellom kjønnene er en viktig verdi i det norske samfunnet, noe Rosten påpeker. – Når vi [norske samfunnet] kommer i kontakt med kjønnsidealer og familielogikker som vi oppfatter som undertrykkende for kvinner blir vi opptatt av å snakke om frigjøringen av disse kvinnene, og mennene pekes ofte ut som undertrykkere.

For å svare på spørsmålet om hvorfor ikke minoritetsmannen sin stemme har blitt hørt skriver Rosten: – Når unge menn med etnisk minoritetsbakgrunn vokser opp i Norge kan det bli vanskelig å leve med disse motstridende forventningene og idealene for hvordan de skal være menn.

Hun understreker også at kanskje mange menn står i en mer privilegert posisjon sammenlignet med sine søstre. – Samtidig er de [menn] ofte nødt til å forholde seg til et vel så viktig aldershierarki i familien eller innenfor egen etniske gruppe. Det kan gjøre det vanskelig for dem å opponere mot kjønnsidealer de ikke liker, fremmet av eldre menn og kvinner som har helt andre livserfaringer enn dem selv, sier Rosten.