Stiller spørsmål ved at så mange velger videregående skole

Publisert:12. februar 2018Oppdatert:15. februar 2018, 16:49
Daglig leder ved Hyssingen produksjonsskole, Baste Brurøy, her sammen med Paal Holgersen, verkstedleder for bygg og anlegg ved skolen.

Om lag en tredjedel av alle elever fullfører ikke videregående skole.
- Istedenfor å legge vekt på hvorfor ungdommer dropper ut, bør vi heller ha i fokus at alt for mange begynner på videregående skole, uten noe alternativ, mener Baste Brurøy, daglig leder ved Hyssingen produksjonsskole.

På Hyssingen får Markus Hatland drive med noe av det han liker aller best, nemlig matlaging.
Gabrielle Helstrøm jobber med mange prosjekter på design- og håndverkverkstedet.

Brurøy mener at dagens press på å begynne på videregående gjør at mange velger å droppe ut.

- Jeg stiller spørsmål ved at så mange som 98 % av alle ungdommer begynner på videregående. Vi vet jo at ikke alle trives på skolen, men likevel skal alle gjennom den samme kvernen, og man må gå på trynet i systemet før man får et alternativ. Det er for få alternativer for dem som ikke finner seg til rette i den vanlige skolen, sier Brurøy.

Hyssingen produksjonsskole er ett slikt alternativ. Gjennom Oppfølgingstjenesten (OT) og Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) får ungdommer som velger å slutte på videregående skole tilbud om å begynne på Hyssingen, som har en mer praktisk tilnærming til læring, med den enkelte i fokus.

Mestring i fokus

På Hyssingen måles ikke kompetanse gjennom lekser og prøver, som i den vanlige skolen. 

- Vi har ikke et bestemt pensum, men vi tar utgangspunkt i ungdommenes evner. Vi er opptatt av å skape en mestringsfølelse hos den enkelte, noe de gjerne ikke har opplevd på vanlig skole. Mange av ungdommene har mistet troen på seg selv, og vi vil få dem til å løfte blikket mot fremtiden og tenkte at de kan få til ting. Vi er opptatt av hele mennesket, ikke bare utdanningen, sier Brurøy.

Tid til modning

Brurøy påpeker at mange ungdommer som begynner på videregående skole gjerne dropper ut fordi de ikke er klar for videre skolegang enda, og at tid til å modnes kunne vært en løsning for mange.

- Mange elever er rett og slett ikke klar for å begynne på videregående skole. Man kunne for eksempel lagt til et frivillig ekstra år på ungdomskolen, som er mer praktisk rettet. For mange kan det bli et slags modningsår som ruster dem til å takle videre skolegang.

Det beste valget

For ungdommene Markus Hatland og Gabrielle Helstrøm har Hyssingen blitt et vendepunkt. 

- Å begynne her er det beste valget jeg noen gang har tatt. De tar mer vare på oss her enn på vanlig skole, og jeg lærer mye mer av å få jobbe så praktisk, sier Hatland. 

- Jeg begynte å slite med skolen allerede på barneskolen, og begynte på videregående mest fordi alle gjorde det. Men da fraværsgrensen ble strengere måtte jeg rett og slett slutte. Her på Hyssingen trives jeg veldig godt, og jeg får jobbe med ting jeg liker, legger Helstrøm til.

Solskinnshistorier

På Hyssingen er samhandling noe av det aller viktigste ungdommene lærer.

- Vi er opptatt av at ungdommene skal se seg selv fra utsiden, og lære å samhandle med andre og samfunnet rundt dem. Å gå på Hyssingen er som en slags dannelsesreise, hvor vi prøver å lære ungdommene å ta gode valg i hverdagen, og bli gagns mennesker. For de ungdommene som griper muligheten som Hyssingen er, kan det være fascinerende å se forandringen som skjer i dem mens de er her. Sånn sett har vi mange solskinnshistorier, sier Brurøy.