Nakkeskade har kostet Kari 1,2 millioner

Publisert:23. februar 2018Oppdatert:27. februar 2018, 11:29
Kari sier at hun ofte drømmer om hvordan livet hennes hadde vært uten nakkeskaden. Foto: Gayatri Jeevaharan

Kari har brukt 1,2 millioner kroner på behandling av nakkeskade i utlandet. I møte med norsk helsevesen har hun fått høre at smertene hun opplever kun er psykiske.

Arrene etter nakkeoperasjonene er fortsatt godt synlige selv om det har gått noen år. Foto: Privat

– Dette er en skade som er noe av det verste du kan få, og så får du ikke hjelp. Det er galskap.

Kari Moe har fått diagnosen instabilitet i nakken av leger i utlandet, men opplever, sammen med andre med nakkeslengskade, at hun blir mistrodd og dårlig behandlet i det norske helsevesenet.

Diagnosen instabilitet er uvanlig å gi i Norge, men det er flere med alvorlig nakkeskade som har oppsøkt private klinikker i utlandet for å bli behandlet for dette. Pasienter tilbys blant annet en såkalt avstivningsoperasjon, der man setter inn metallplater i nakken for å holde den mer stabilt. Behandlingen i utlandet er derimot omstridt, og anbefales ikke av norske leger.

Konstant enkemannsstøt

Kari forteller at hun ble slått ned på jobb av en kollega i 1997, og siden den gang har hun hatt nakkeproblemer som har gitt henne ekstreme smerter.

– Det kjentes ut som å ha enkemannsstøt i hodet hele tiden. Jeg trodde jeg skulle dø av smertene.

Kari sier at hun i årene som fulgte prøvde alt som norsk helsevesen og alternative behandlere kunne tilby, uten å bli bedre: både stabiliserende trening, fysioterapi, kiropraktikk, akupunktur, botox, bedøvelsessprøyter, naprapati og osteopati.

Mistrodd i helsevesenet

I 20 år har Kari blitt fortalt av norsk helsevesen at smertene hun opplever kun er psykiske, at hun er hypokonder og at hun ikke ikke har instabilitet. Kari mener derimot at norske leger mangler kompetanse på dette feltet og bevisst lar være å diagnostisere instabilitet i nakken.

– Jeg fikk bare tilbud om smertestillende, antidepressiva og sovemedisiner. Det er ingen som tror deg – det er ingen som skjønner smertene, kvalmen, svimmelheten, skjelvingen.

Blakk etter operasjonene


Det mørkeste til venstre på røntgenbildet er metalldeler som har Kari har fått operert i nakken. Foto: Privat

Siden hun ikke ble tilbudt operasjon i Norge, reiste Kari i desperasjon til Polen i 2012 for å bli operert. I årene etter har hun også reist til Iran og USA for ytterligere operasjoner. Senest i forrige uke var hun i Danmark for å ta nye røntgenbilder.

De utenlandske legene hun har vært til behandling hos, finner alvorlige skader og avrevne leddbånd i nakken hennes, og mener at hun trenger å bli operert på nytt for å bli bra igjen. Hun har lyst å bli operert av en kirurg i Spania, men har ikke mer penger igjen.

– Jeg har brukt ca. 1,2 millioner kroner på operasjoner, reiser, fly og behandlinger. Jeg har brukt opp arven fra foreldrene mine og makset ut alt av lån. Jeg er blakk som en kirkerotte. Det er fortvilende.

Føles som hodet sitter løst

Kari forteller at operasjon i utlandet har blitt redningen for flere nakkeskadde som har valgt å reise til utlandet de siste årene. Hun sier at hun har vært spesielt uheldig siden operasjonene i utlandet ikke har hjulpet henne, blant annet fordi hun falt og slo hodet i gulvet kort tid etter operasjonen i Iran. På røntgenbildene fra Danmark kom det frem at metallet som var operert inn hadde løsnet, og at skruene var løse.

– Hodet mitt sitter ikke fast, det er rett og slett løst.


Kari forklarer hvordan nakkeskaden har påvirket henne. Foto: Gayatri Jeevaharan

Feildiagnostisering

Bymag har snakket med Erling Myrseth, overlege ved nevrokirurgisk avdeling ved Haukeland universitetssjukehus. Han mener at de fleste nordmenn som har vært i utlandet for å bli operert er feildiagnostisert. Han mener at de fleste ikke har en nakkeskade som det er mulig å operere, og at plagene kommer av andre grunner enn fordi de har en instabilitet.

– Det er et ytterst fåtall som har en instabilitet. De har vondt i nakken, javel, men ikke på grunn av en instabilitet, mener Myrseth.

– Det som andre kaller en instabilitet er ofte bare en normal bevegelighet i nakken. Et ledd kan jo bevege seg, men det skal bevege seg veldig mye for at skal være instabilt. Det er ikke nok å se bevegelse, for bevegelse skal det jo være i et ledd. Hvis det er for mye bevegelse slik at det blir en klar forskyvning av nakkevirvlene, er det instabilt. Da er operasjon nødvendig, ellers ikke.

Smertebehandling og trening

På spørsmål om pasienter får et godt nok tilbud i Norge, svarer Myrseth at de i hvert fall ikke får god behandling i utlandet når de blir operert på den måten de blir.

Hva er da løsningen for disse pasientene, hva blir de tilbudt av behandling i Norge?

– De blir tilbudt smertebehandling og stabilisering av nakken ved trening. Det fåtallet som har instabilitet i nakken, som vises på bilder og passer med pasientens plager, får tilbud om kirurgi. Men det er veldig sjelden man diagnostiserer en instabilitet. Det er ikke en klart definert tilstand.

Myrseth poengterer også at han ikke kan uttale seg for mye om behandling utenfor det kirurgiske, ettersom det er utenfor hans fagfelt.

Usikkert omfang


Jane Anita Jensen, leder i Landsforeningen for nakkeskadde. Foto: Privat

Leder for Landsforeningen for nakkeskadde, Jane Anita Jensen, har ikke tall på hvor mange nakkeskadde som velger å dra til utlandet for operasjoner, men tror ikke at det er snakk om mange.

– Det er noen som gjør det, men det er veldig dyrt, legger hun til.

Selv om Jensen ikke kan fortelle de nakkeskadde at en operasjon i utlandet vil gjøre dem frisk, forstår hun hvorfor noen velger å gjøre det.

– Når man får ødelagt livet sitt, og man ikke blir trodd her i Norge, så gjør vel folk hva som helst for å bli bra.

Ingen lys i enden av tunnelen

Kari forklarer hvordan situasjonen er i dag.

– Jeg er så dårlig at jeg ikke kan gå ut. Jeg trenger hjelp til alt. Hvis jeg prøver å vaske håret selv, ligger jeg dødssyk i sengen i et døgn etterpå.

– Jeg er liksom et vrak av et menneske. Jeg hadde ikke vært her hvis det ikke var for de to guttene mine. Det er de som holder meg gående, forteller Kari.

Ifølge Jensen i Nakkeskaddeforeningen blir situasjonen for flere av dem så håpløs at mange til slutt begår selvmord.

Det er ingen lys i enden av tunnelen. Sånn har det vært for nakkeskadde i 20-30 år, sier Kari.

Les også: