Mener elevene blir glemt i lærerdebatten

Publisert:20. februar 2018Oppdatert:20. februar 2018, 14:13
TUNG BUNKE. Her får Høyres Kent Gudmundsen (t.v) overlevert omlag 37.000 underkskrifter mot vedtaket fra leder i utdanningsforbundet Steffen Hanfal. Oppropet er arrangert av Utdanningsforbundet, Skolelederforbundet, Musikernes fellesorganisasjon og Skolenes landsforbund. FOTO: Jørgen Jelstad/Utdanningsnytt.no

“Avskiltingen” av lærere med manglende studiepoeng har vakt harme hos mange, men dosent Gunnar Engvik ved NTNU tror det kan gi positive effekter for elevene.

KOLLISJON. Gunnar Engvik tror kompetansekravene kolliderer med lærernes oppfatning av hvordan en kunnskapsbase bygges. FOTO: NTNU
PRAKSISORIENTERT. Lærerstudent Marie Gjerde tror fagfokus er viktig, men mener formidlingsevnen er det som virkelig er viktig. FOTO: Privat

I forrige uke vedtok stortinget de omstridte kompetansekravene for lærere i norsk, engelsk, matematikk, tegnspråk og samisk. Vedtaket har møtt stor motstand fra mange lærere.

Dosent på institutt for lærerutdanning ved NTNU, Gunnar Engvik, mener imidlertid at dette vil heve kvaliteten i den norske skolen.

– Kartlegging viser en klar sammenheng mellom elevenes læring og lærerens utdanning i faget. Selvsagt finnes det også gode lærere blant de uten den oppdaterte kunnskapen, men dette går på at skolen også må følge utviklingen ellers i samfunnet.

Han mener at lærerne tenker mye på seg selv i denne debatten, men glemmer det viktigste, nemlig elevene.

– Denne debatten mangler en vurdering av elevenes læring. Det bør de gjøre som profesjon, men ser man helheten i det, er det jo elevene som er det viktige.

Vektlegger sunn fornuft framfor forskning

Engvik er medforfatter i boka «Klasseledelse: For elevens Læring» som brukes som pensum ved lærerutdanningen på NTNU. Der hevdes det at erfarne lærere i den norske skolen tar i bruk liten grad av forskningsbasert kunnskap. Dosenten tror at stortingsvedtaket vil føre til mer profesjonalisering i læreryrket, og viser til en studie han selv har gjort av læreplanarbeid.

– Det som er særegent med norske lærere er at når de skal planlegge undervisningen ut fra læreplanen, vektlegger de sunn fornuft. Lærere i Tyskland og Sveit støtter seg til staten, forordninger, lover og regler. Det brukes forbausende lite fagbegreper i den norske skolen, sier Engvik.

Stortingsvedtaket betyr i praksis at lærere i barneskolen må ha minst 30 studiepoeng i faget de underviser i, og lærere i ungdomsskolen må ha 60. Vedtaket har også tilbakevirkende kraft, noe som gjør at over 30.000 lærere i grunnskolen kan bli arbeidsløse dersom de ikke tar videreutdanning. Førsteamanuensis Torunn Klemp ved institutt for lærerutdanning på NTNU mener dette er urimelig.

– Undergraver yrkesgruppen

– Lærerne lærer ikke bare i grunnutdanningen, men gjennom et helt yrkesliv. De kan ha jobbet i 20-30 år med etterutdanning og utviklingsarbeid, og plutselig er man ikke like god som en nyutdannet lærer med flere studiepoeng, sier Klemp.

Lærerstudent ved HVL, Marie Gjerde er på sin side usikker på saken, men synes det er merkelig at hun skal være bedre kvalifisert enn erfarne lærere når hun er ferdigutdannet.

– Nå føler vi oss sånn sett heldige, men så kan man tenke om dette skal skje med oss om 20 år. Det skjer ofte nye ting, og jeg føler at lærere blir litt kasteball.

Engvik forstår at lærere kan føle seg ofret av systemet, men avviser på sin side at lærerne er avskiltet.

– Jeg synes ikke begrepet “avkskilting” er dekkende. De er jo ikke det, de bare mangler kompetanse i noen fag, sier Dosenten.