Lokalt engasjement påvirker kloden

Publisert:20. februar 2018Oppdatert:20. februar 2018, 15:09
Klimadebatt. F.v. Kikki F. Kleiven, Espen Stueland og Anne Karin Sæther.

Tidsfristen for 2-graders målet nærmer seg med stormskritt. Forsker tror svaret på klimautfordringene ligger i det lokale.

Litteraturfestival i Bergen.
Viktige samfunnsspørsmål diskuteres her.

Litteraturhuset i Bergen arrangerte lørdag et seminar om hvordan vi skal klare å redde samfunnet fra klimakrisen.
— Vi slipper opp for tid, og de generasjonene som kommer etter oss har enda mindre tid til å prøve å stabilisere miljøet, sier klimaforsker Kikki Fleshe Kleiven.

Parisavtalen har forpliktet verdens nasjoner til en 40 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030.  Selv om målet er hårete mener Kleiven at løsningen ligger lokalt.

— Folk er for fokusert på den nye teknologien, at vi snart kan støvsuge CO2 ut av atmosfæren.

 

Folk er for fokusert på den nye teknologien, at vi snart kan støvsuge CO2 ut av atmosfæren.

 

Norsk misunnelse

Kleiven sier hun har stor tro på det hun kaller den norske misunnelsen, altså ønsket om å gjøre det bedre enn andre. Ved å reise rundt til norske byer ønsker hun å øke det lokale konkurranseinstinktet.

— Vi skal i alle fall ikke være verre enn nabobygda, ler klimaforskeren.

Hun legger videre vekt på at flere nordmenn ikke forstår forurensing. Kleiven forteller hun får spørsmål om hvorfor Arktis smelter når forurensningen foregår i land som USA og Kina. Svaret er klart.

— Atmosfæren inneholder like mye klimagasser, enten det forurenses i Beijing eller i Bergen.

 

Atmosfæren inneholder like mye klimagasser, enten det forurenses i Beijing eller i Bergen.

 

Kan gjøre mer

Selv om det lokale engasjementet er stort er forfatter Espen Stueland likevel skeptisk til det han kaller middelklassetilværelsen.

— Man er veldig bekymret, men gjør ingenting selv, forklarer han.

Han mener vi nøyer oss med å kildesortere, men at i det lange løp vil ikke dette være nok.

 

Motstridende budskap

Stueland  sier det er galt at statsministeren forteller at vi går i riktig retning i forhold til klima, når vi i realiteten har økt klimagassutslippene våre.

— Når vi har politikere som serverer denne typen virkelighetsbeskrivelser er det viktig med folk som tar tak i slike uttalelser, og viser til hva som er fakta, sier Stueland.

Kleiven er enig i at det blir sendt motstridende budskap.  

— På en side har vi en statsminister som snakker om viktigheten med og hvordan vi skal bruke FN´s bærekraftsmål til å gjøre verden bedre. Når vi så er kommet over helgen, sier olje- og energiministeren at det er vår jobb å ta opp oljen.

 

Må løses her og nå

Kleiven legger vekt på at ansvaret for klimaet ikke skal overføres til de neste generasjonene.

— Det skjer faktisk her og nå, ergo så må vi løse det her og nå, sier hun.

Stueland er enig.

— Særlig i oljeindustrien er det korttidsperspektiver hele veien, som utgjør en gjeld for framtidige generasjoner. Man låner penger av mennesker som ikke er født enda, sier han.

 

Håp for framtiden

Kleiven sier hun merker et stort engasjement blant de lokale bygdene i Norge.

— Jeg tenker det er bare et tidsspørsmål før dette engasjementet reiser seg mye sterkere nasjonalt, sier hun.

Hun får støtte av Stueland, som også er håpefull. Han legger vekt på at den fornybare energien er stadig mer ettertraktet. 

— Det er små endringer som gir store fordeler, både for klimaet og økonomien, sier Stueland.