- Leter etter streite, kjernesunne, norske gutter

Publisert:22. februar 2018Oppdatert:25. februar 2018, 12:11
Norges startellever mot Nord-Irland i høst. Foto: Cornelius Poppe (NTB Scanpix)

Norsk fotball går glipp av talenter når de knapt har spillere med innvandrerbakgrunn på aldersbestemte landslag, mener forfatter Aslak Nore. Vi har sovet i timen, innrømmer NFF.

Aslak Nore, forfatter og journalist. Foto: Twitter
Håkon Grøttland, fagansvarlig i landslagsskolen. Foto: NFF

 – Litt enkelt kan man si at man ser en tendens til at man leter etter spillere med visse ferdigheter og holdninger. Streite, kjernesunne, norske gutter med god oppdragelse, sier Nore til Bymag.

Han legger til at dette spesielt er tydelig i de aldersbestemte generasjonene født mellom 1995 og 2000, og legger til at disse domineres av spillere som Mats Møller Dæhli, Sander Berge og Martin Ødegaard, som Nore mener passer NFFs mal. Nore stiller spørsmål ved om NFF kan ha mistet noen spesielle talenter som ikke passer inn i malen.

– Det finnes knapt spillere med innvandrerbakgrunn på de landslagene, og spesielt ikke fra fattige bydeler i Oslo øst og sør, sier Nore.

– Toppspillere har holdninger forbundet ville kalt dårlige og problematiske

–  Når vi ser på internasjonale toppspillere, spesielt spisser fra tøffe kår i Sør-Amerika, ser vi at de har holdninger som forbundet i Norge ville kalt dårlige og problematiske. De jukser, filmer, spiller på grensen og er egoistiske. Men det er nettopp derfor de er best, hevder Nore.

Håkon Grøttland, fagansvarlig for landslagsskolen i Norges Fotballforbund sier forbundet alltid skal være ydmyke for at de kan bli bedre til å identifisere de riktige spillerne. Grøttland utelukker ikke at man tidligere kan ubevisst ha prioritert spilleresom kan innordne seg i en viss struktur, og at det kan ha medvirket til at andre typer har falt utenfor.

– Men det er definitivt ikke bildet nå, sier Grøttland.

Grøttland legger til at det har vært toneangivende spillere med innvandrerbakgrunn fra kullene Nore nevner, som Vajebah Sakor, Zymer Bytyqi og Bersant Celina.

– Vi ser på landslagene våre nå at mange har innvandrerbakgrunn. På listen min over de 100 største talentene i segmentet 15-16 år er det nå en tredjedel med innvandrerbakgrunn, legger Grøttland til.

Grøttland mener det blir for lettvint å hevde at det bare er visse personligheter som passerer nåløyet til fotballforbundet.

– Vi er ute etter gode fotballspillere, og er opptatt av et bredt spekter ferdigheter og personligheter. I hvilken grad vi har klart det, det er en annen sak.

Breddefotballen et hinder

Nore sier han tror breddefotballmodellen i Norge er et hinder for å få fram andre typer.

– Ressurssterke klubber på Oslo vest har ansatt egne spillerutviklere. Vi ser at spillere derfra har et stort forsprang på grunn av private akademimodeller. På Oslo øst og sør sliter man med å finne foreldretrenere, som jo er breddemodellens bærebjelke. Spillere fra vest får et stort forsprang, hevder Nore.

Grøttland synes Nores innspill er interessant.

– Her kommer Nore med noen interessante innfallsvinkler. Når det er sagt, så opplever jeg at han drar fram et bilde som først og fremst er gjeldende i Oslo. Der har vi sovet litt i timen, svarer Grøttland.

Bør se til utlandet

– I land som Tyskland og Frankrike har man akademier som fra tidlig alder plukker ut de beste, uavhengig av klasse- eller etnisk bakgrunn. De er kyniske foretak som ikke skal romantiseres, men det positive med en sånn modell er at den er fargeblind. De beste og tøffeste kommer gjennom, sier Nore.

På spørsmål om deler av problemet ligger i treningsutdanning, svarer Nore at han tror det meste handler om mentalitet, og at man har en ide om hva slags fysiske og mentale forutsetninger et talent må ha, som skiller seg fra andre land. Trenerne burde se mer til hvordan store fotballnasjoner som Argentina og Frankrike velger ut talentene, mener han.

Grøttland forteller at forbundet de siste årene har sett mye til utlandet, og at de definitivt har en ide om mentale og fysiske forutsetninger, basert på erfaringer, referanser og forskning. Grøttland mener kunnskapsnivået blant norske trenere er høyt.

– For å lykkes i toppen må man ha en mental robusthet. Man må tåle press, medgang og motgang. Det kan være at man for eksempel i Sør-Amerika får en naturlig skolering på dette grunnet samfunnsmessige forhold, og at dette veier tyngre enn selve fotballutdanninga, avslutter Grøttland.