Grieghallen 40 år

Publisert:27. februar 2018Oppdatert:5. mars 2018, 11:37

Et av Bergens mest kjente bygg feirer jubileum. Bli med bak kulissene.

Frem mot slutten av 1960-tallet økte behovet for en stor konsertsal i Bergen. Derfor utlyste et privat initiativ en arkitektkonkurranse, hvor premisset var at det skulle bygges et flerbrukshus som inneholdt storsal og næringsvirksomhet. I tillegg skulle bygget gi Bergen Filharmoniske Orkester (BFO) et permanent hjem. Den danske arkitekten Knud Munch vant konkurransen i en alder av 28 år. Utbyggingen startet i 1967, men på grunn av dårlig økonomi, skulle det ta ytterligere 11 år før et av Bergens kraftigste signalbygg sto ferdig.

Ingen stor feiring

Rolf Skogstrand har vært en del av Grieghallen helt siden begynnelsen, og jobber nå som teknisk sjef. Han forteller at 40 årsjubileet kommer til å forbigå uten den helt store feiringen.

– Vi har store markeringer ved runde jubileer, men har foreløpig ikke planlagt noe stort i år, sier han.


Rolf Skogstrand, teknisk sjef i Grieghallen.

Kun 14 ansatte

Skogstrand forteller at Grieghallen har omtrent 400 000 årlige besøkende. Likevel er det kun 14 faste ansatte.

– Vi leier inn alt eksternt. Vaskehjelp, NOKAS, lys-teknikere. Ja, alt sammen som man trenger for at det skal gå rundt, sier han.


En av utfordringene ved bygget er at de gamle sprossene og rutene fungerer som kuldebroer. Det vil trolig koste oppimot 50 millioner.

Flerfoldige arrangementer

Arrangementene i Grieghallen varierer i innhold i alt fra messer og private eventer, til rockekonserter og konfirmasjoner. Totalt er det mellom 400 og 500 årlige arrangementer, med hele byen som målgruppe. Programmet er basert på at de som ønsker det, og som betaler for seg, får disponere bygget. Grieghallen har ingen programkomite, og arrangerer ingenting selv.

 – Vi er en kulturarena, ikke en kulturinstitusjon, presiserer Skogstrand.


Griegsalen har 1610 sitteplasser, og er ikke tilfeldig utformet. Taket inne i hovedsalen er laget av stålplater, og er utformet for å gi en best mulig akustikk. –Det ideelle rommet for god akustikk er formet som en skoeske, ikke et amfi, sånn som her. Derfor er taket konstruert på en helt spesiell måte, slik at lyden skal oppføre seg som i et skoeskeformet rom, forklarer Skogstrand.

Stor pågang

Pågangen er også stor.

– Vi er så heldig at vi har mottar enormt mange bestillinger. Så godt som hver torsdag, fredag og lørdag er vi fullbooket i lang tid fremover, sier Skogstrand.

Nesten alle arrangementene i Grieghallen er godt besøkt, men blant de mest populære er de årlige forestillingene med Putti Plutti Pott og julekonsertene til Kurt Nilsen, med omtrent 10 tusen besøkende.


Den velkjente foajeen er lyssatt av hundrevis av lyspærer – En gang talte vi alle lyspærene, og tallet vi kom frem til da var 1166 stk. I overgangen fra glødepærer til LED var det en utfordring med å finne den riktige varmetonen på pærene, forteller Skogstrand


I lokalet ut mot Strømgaten var det frem mot 90-tallet blant annet Vinmonopol.

Alle har et forhold til Grieghallen

Rolf Skogstrand har mange gode minner i løpet av sine 40 år.

– Det som kanskje sitter aller best igjen, er da hele scenen ble islagt, og det var isdans fra den britiske kunstløperen John Curry, tonesatt av filharmonien. Men jeg må jo også trekke frem den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix i 1987, forteller Skogstrand.

Han er ikke den eneste som har et forhold til Grieghallen. Nora Kristine Røa, Miki Mäenpáä og Per-Christian Sandaa Vaage har alle hver sin tilknytning til Grieghallen. 


Nora Kristine Røa (20) bor rett ved Grieghallen. Selv har hun aldri vært i Grieghallen, men planlegger å dra på julekonsert i desember.

Miki Mäenpáä (24) fra Finland sitt beste minne fra Grieghallen er BFO sin konsert:Mozart og Haydn med fransk touch. Han synes det var helt fantastisk.


Per-Christian Sandaa Vaage (33) liker Grieghallen svært godt. – Mitt beste minne, ja det er kanskje litt nerdete, men det må være da The Imperial March ble spilt.