Forventer nedgang i søkertallene til MatNat

Publisert:26. februar 2018Oppdatert:26. februar 2018, 13:43
En rekke studier ved UiB krever nå full fordypning i matematikk fra videregående skole. Foto: UiB

Skjerpede opptakskrav ved fakultetet vil få konsekvenser for søkertallene, mener både prodekan Harald Walderhaug og studentorganisasjonen Realistutvalget.

Prodekan ved Matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved UiB, Harald Walderhaug. Foto: UiB
Rådgiver ved Amalie Skram videregående skole, Inge Turøy. Foto: Hordaland Fylkeskommune

Fra høsten 2018 innfører UiB en prøveordning hvor en rekke studier ved Matematisk Naturvitenskapelig fakultet (MatNat) får skjerpede opptakskrav. Søkere må nå dokumentere full fordypning i matematikk fra videregående, matematikk R2, for å være kvalifisert til de fleste studier ved fakultetet. Tidligere har kravet vært den grunnleggende teoretiske matematikken, matematikk R1.

Prodekan Harald Walderhaug sier at de meldte endringen i 2015, da kunnskapsdepartementet åpnet opp for at de ulike fagene skulle kunne stille særkrav til opptak. Han forteller at endringen er faglig begrunnet.
—Det er et unisont ønske fra fagmiljøene våre at vi gjør dette, sier han.

Forventer færre studenter
Det øverste organet for studentene ved fakultetet, Realistutvalget, tror at endringene får konsekvenser for søkertallene.
—Vi tror at det kan bli færre studenter på fakultetet, forteller Helene Bing.

Walderhaug forteller at de er spent på å se hva som blir konsekvensene.
—Vi er spent på hvordan opptaket vårt denne våren kommer til å se ut. Vi ser for oss at det kommer til å bli en midlertidig nedgang i søkertallene til oss. Det er vi veldig bevisst på. Samtidig tror vi ikke at det kommer til å ha stor påvirkning på antallet studenter som tar grad hos oss, fordi vi ser at det er en klar sammenheng mellom matematikkbakgrunn og frafall, sier han.

Påvirker valgene i den videregående skolen
Rådgiver ved Amalie Skram videregående skole, Inge Turøy, forteller at han ser at endringen påvirker elevenes mattevalg.  
—Jeg har sett at noen elever på grunn av disse endringene motstridig velger fag de ellers ikke ville tatt, for å kunne kvalifisere seg til enkelte studier.

Turøy stiller spørsmålstegn ved endringene.
—De nye reglene kan føre til at man lar være å søke disse studiene, selv om disse studiene ikke direkte handler om matematikk. Er ikke helt sikker på om reglene «treffer» formålet. Burde man se på om det er nødvendig med R1 og R2 i alle disse studiene?, skriver han i en mail til Bymag.

En bjørnetjeneste
Walderhaug forteller at endringen også er gjort for studentenes eget beste.
—Vi ønsker å signalisere at om du skal studere fagene ved fakultetet, så er matematikk en forutsetning for at det skal gå bra. Alle studier hos oss bruker matematikk utover R2. Vi tenker at vi gjør studentene en bjørnetjeneste dersom vi tar dem inn på studier som er noe helt annet enn de hadde tenkt seg, forteller han.

Helene Bing ved Realistutvalget forteller at de ser både positive og negative sider ved endringen.
— Det positive er at det blir en kvalitetssikring på studentene som begynner på studieløpet sitt. Og ved å forsikre seg om at nye studenter sin matematiske bakgrunn er god nok vil forhåpentligvis flere klare å fullføre studiet sitt. Men for de bachelorgradene som har mye mindre matematikk i studieløpet vil ikke denne endringen nødvendigvis være like relevant, noe som kan føre til færre studenter, skriver hun i en mail til Bymag.

Walderhaug forteller at han har forståelse for at endringene påvirker elevene i den videregående skolen.
—Vi tenker jo at det kan være at ikke alle elevene i den videregående skolen er glad for dette. Men vi har diskutert det mye. Matematikk er viktig. Det er det signalet vi ønsker å sende.