Flere ekstremister på Sør- og Østlandet enn på Vestlandet

Publisert:1. mars 2018Oppdatert:1. mars 2018, 14:37
Illustrasjonsbilde fra Høyreekstrem demonstrasjon i Kristiansand. Foto: Jarle R. Martinsen / Fædrelandsvennen

Bergen Kommune og Politiet hevder at det er flere radikaliserte personer på Sør- og Østlandet enn i Hordaland og Sogn og Fjordane. Likevel jobber de systematisk med å forebygge slike miljøer i Bergen.

Søvle Sætre er spesialrådgiver og prosjektleder for prosjektet som skal forebygge og bekjempe radikalisering av ungdom i Bergen. Han forteller at det er flere som har reist til Syria og som er innvandringskritiske på Sør- og Østlandet.

-De områdene ligger nærmere Sverige hvor det er flere ekstreme miljø, sier Sætre.

Han legger til at det kan være tilfeldigheter som gjør at noen personer i slike miljøer har klart å dra andre med seg inn i disse miljøene. Sætre forteller også at disse områdene har større populasjon enn Vestlandet, og at enkelte av byene har dårligere levekår. Likevel påpeker han at det ikke nødvendigvis har seg slik at de som blir ekstremister har dårligere levekår enn andre.

-Der det bor flere folk, er det større sjanse for at noe slikt kan oppstå, sier Sætre.

Pål Tore Haga, radikaliseringskontakt i Vest politidistrikt, sier at det er vanskelig å si noe konkret om hvorfor Sør- og Østlandet har flere ekstremister, men peker også på at nærhet til Sverige kan være forklaringen hva gjelder tilknytning til den nordiske motstandsbevegelsen da hovedsetet for organisasjonen ligger der.

-Sverige er hovedsetet for ekstreme organisasjoner, og det er der det er flest aktive medlemmer i den nordiske motstandsbevegelsen, sier Haga.

Forebyggende arbeid i Bergen

I 2014 kom regjeringen kom med en ny handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I den sammenheng fikk syv politidistrikt øremerkede midler til å opprette en radikaliseringskontakt med fagansvar for det forebyggende arbeidet mot radikalisering og voldelig ekstremisme med ansvar på distriktsnivå. I Vest politidistrikt ble det også utarbeidet en egen handlingsplan kalt Forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme.

 -Handlingsplanen er er forankret i politidistriktet og vi har ansatte som jobber for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, sier Haga.

Videre forteller Haga at politiet blant annet samarbeider med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Bergen kommune for å forebygge ekstremisme. I den sammenheng har de også hatt samarbeidsprosjekt med muslimske trossamfunn i Bergen for å øke imamers og andre med ledende posisjoner i moskeene sin kompetanse for å kunne forebygge radikalisering. Han forteller at samarbeidsprosjektet har økt kunnskapen til de respektive fra trossamfunnene.


Pål Tore Haga, radikaliseringskontakt i Vest politidistrikt. Foto: Espen Breivik / NRK

- I tillegg har det økt kunnskapen til oss andre som er deltakende i prosjektet, blant annet kommunen og politiet.

Sølve Sætre forteller at disse prosjektene er til for å bygge tillit og kontakter i disse miljøene.

-Det er utrolig viktig å bygge gode relasjoner og tillit mellom moské og politi, sier Sætre.

Sætre forteller også at de har dialog med foreldregruppen, ungdom og lærere. -Vi har kurs for lærere i grunnskole og videregående skole for å gi dem mer ballast til å diskutere ekstremisme i timene med elevene, sier Sætre.

Mentorordning

Politiet og Bergen Kommune samarbeider regionalt med Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS Vest) og fylkeskommunen om arbeidet med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Sætre forteller at dersom det finnes personer som er i fare for å bli radikalisert kan de kobles til mentorer som kan hjelpe dem ut av radikaliseringsprosessen. Mentorordningen består av konkrete personer med ulik faglig bakgrunn som lærere, folk fra sosialtjenesten eller organisasjoner. Sætre forteller at de har fått veldig mye ut av mentorordningen, og at den har vært svært vellykket.

-Vi har hatt noen saker der personer ikke har blitt radikalisert etter kontakt med mentorer eller moskeer, sier Sætre.

Videre forteller Haga at de har et tverretatlig operativt team i Bergen Kommune som består av politiet, RVTS Vest og ansatte i utekontakten som møtes regelmessig for å vurdere påkobling av mentor hvis de har bekymringer for personer som danner grunnlag for det.

-Bruk av mentorer er veldig bra forebygging, og RVTS Vest innehar meget tung kompetanse på fagfeltet, sier Haga.

-Forebygging av ekstremisme er et samfunnsansvar

Haga forteller at forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er et arbeidsområde som nasjonalt og lokalt har høy prioritet. Han sier at det er viktig med tverretatlig samarbeid fordi ingen etat eller organisasjon kan gjøre arbeidet alene.

-På mange måter er det et samfunnsansvar å jobbe mot radikalisering av voldelig ekstremisme, sier Haga.

Han påpeker at det ikke er mulig å lage en strategi som med 100% sikkerhet vil forhindre at ekstreme handlinger skjer, men at det er et arbeid som Politiet, Kommuner og flere må ta på høyeste alvor. Haga forteller at å spre gode holdninger som bygger på demokratiske verdier og å bygge et varmt og nært samfunn er faktorer som er viktige i det forebyggende arbeidet mot radikalisering.


Sølve Sætre, spesialrådgiver og prosjektleder for prosjektet som skal forebygge og bekjempe radikalisering av ungdom i Bergen. Foto: Andrea Tungodden

-Dette er fenomener som alle i samfunnet har et ansvar å jobbe forebyggende mot; fotballtrenere, lokale idrettslag, naboer, venner og foreldre, sier Haga.

Unge menn med lav utdannelse

Pål Tore Haga forklarer at det finnes sårbarhet- og risikofaktorer som påvirker om noen går inn i ekstreme miljøer.

-Disse er, for eksempel, følelse av utenforskap, diskriminering, krenkelse, urettferdighet, traumatiske hendelser, følelse av meningsløshet i hverdagen og at det at en kan være identitetssøkende, sier Haga.

Han legger til at destruktive familieforhold som rusmisbruk eller vold også er faktorer som kan spille inn. Videre forteller han at det en overvekt av menn i 20-50 årene som går inn i ekstreme miljøer i Norge, relatert til Høyreekstremisme. Haga refererte også til PST sin rapport fra 2016 som kartla personer som ble radikalisert til voldelig islamisme.

-Her ble det blant annet vist at det ofte var unge menn med lav utdannelse, mye kriminalitet og løs tilknytning til arbeidslivet som havner i ekstreme miljøer, sier Haga og påpeker at listen av faktorer her ikke er uttømmende.

Sølve Sætre forklarer at det ikke er noen ekstreme miljøer i Bergen, men at det finnes enkeltpersoner som står i fare for å ende opp i ekstreme miljøer. Han legger til at ekstremisme kan oppstå i alle miljøer.

-Det kan også være en velfungerende person, og det kan være vanskelig å se, sier Sætre.

Både Sætre og Haga forteller at ekstremisme ikke er et stort problem i Bergen.

-Det gjøres godt forebyggende arbeid i Bergen, og det er en veldig trygg by, sier Haga.