Dobling i antall henvendelser til studentpsykologene

Publisert:21. februar 2018Oppdatert:22. februar 2018, 10:12
Professor i klinisk psykologi ved UiB, Per-Einar Binder.

— Det er en fare for at åpenheten om psykisk helse bare blir en åpenhet om psykisk uhelse istedet, sier professor Per-Einar Binder.

Leder ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste, Øystein Sandven, forteller at det i perioden fra 2010 til 2017 har vært nær en dobling i antall henvendelser til studentpsykologene SPH.
— I 2017 var det i underkant av 1700 studenter som tok kontakt med SPH for timeavtale. Tilsvarende tall for 2010 var 850. Mellom 5% og 6% av studentene tilknyttet Sammen tok i 2017 kontakt med oss, forteller han.

Alminneliggjør psykiske utfordringer

Professor i klinisk psykologi ved UiB, Per-Einar Binder, forteller at han er opptatt av å alminneliggjøre utfordringer knyttet til psykisk helse.
— Jeg tenker at psykisk smerte er en helt uungåelig del av det å være menneske. Akkurat nå finnes det noen dominerende versjoner av livshistorier i samfunnet vårt hvor det ikke skal være sånn, og hvor en igjen lett sykeliggjør det alminnelige livet. Vi har blant annet fått et diagnosesystem, særlig i USA, hvor antall diagnoser har eksplodert.

— Jeg møter mange mennesker som er friske, men som har et livsproblem. Det er viktig at vi psykologer kan forholde oss til normalitet og møte disse menneskene uten å tenke psykiske lidelser, sier Binder.

Utfordrende studentliv

— Studentlivet har noen helt distinkte utfordringer, og vi ser at det fører til en psykisk helseutfordring for mange, forteller Binder.

Binder har samarbeidet tett med studentpsykologene, og forteller at han på denne måten har fått være med å følge med på utviklingen deres. Han mener at det er vanskelig å svare på hva som er årsaken til den store økningen i antall henvendelser, men forteller at andelen som har lettere psykiske lidelser er litt høyere blant studenter enn blant resten av befolkningen.

Kurs i selvmedfølelse

Neste uke starter han opp et kurs for studenter med tema selvmedfølelse.

— Jeg tenker at å snakke om selvmedfølelse kan være nyttig fordi det handler om hvordan en behandler seg selv når ting er utfordrende og vanskelig, forteller han. — Selvmedfølelse er det å kunne være vennlig mot seg selv, og samtidig se at det man står oppi er noe allmennmenneskelig.

Binder forteller at de har forsket på virkningen av tidligere kurs, og at resultatene er gode.

— Vi fant nedgang i angst- og depresjon- tendenser, og det holdt seg slik et halvt år fram i tid. I tillegg fant vi mer av det vi kaller personlig vekstinitiativ, som handler om at man gjør verdivalg i den retningen man syns er viktig.

— Vi trenger først og fremst fokus på hva det er som gir psykisk helse. Hva det er som bygger oss, som gir oss mening og rikdom i livet, det er jo det som er psykisk helse. Vi skulle gjerne hatt mer av den samtalen. Det er en fare for at åpenheten om psykisk helse blir en åpenhet om psykisk uhelse istedet, forteller han.